Dyrker poteter av tang og saueskit

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

Hobbybonde Roger Lockertsen får ekstra store og salte poteter i år. Hemmeligheten er tang og saueskit som gjødsel.

DEL

Når andre potetbønder fortviler over høststormer som blåser inn over avlingene i september, jubler Roger Lockertsen (49) fra Svarvaren utenfor Tromsø. Han vet nemlig at tangen kommer drivende inn vika når stormen står som verst. Dermed er neste års potetgjødsel klar.

– Første stormen i år ga meg 15 traktorlass med tang, forteller Lockertsen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Naturlig saltsmak

Bonden driver biodynamisk jordbruk i ordets mest bokstavelige forstand. Når han setter poteter om våren, legger han først et passelig lag med tang og tare. Deretter settepotet, og over et raust lag med saueskit.

– Dette er gjennomført på gammelmåten. Gulløye og mandelpoteten blir jevnt stor, og får en naturlig saltsmak fra tangen, hevder han.

Årsaken mener han blant annet er at tang råtner over tid, og ikke gir samme sjokkeffekt på poteten som kunstgjødsel.

– Når tangen går over i forråtnelse, skaper den samme type stoffer som kunstgjødsel. Uten den drivende og negative funksjonen, påpeker han.

Effekten av husdyrgjødsel er velkjent. Blandet med tang fører det til at skallet på potetene blir tynnere, og grønnsaken mer lagringsdyktig, ifølge bonden.

– Jeg har jo også hørt at det er in med pene poteter for tiden, bemerker Lockertsen.

Selger opplevelser

Lockertsen prøvde gjødslingen for første gang i fjor. Han feilberegnet mengden litt, og resultatet ble regelrett monsterpoteter. I år har han vært heldigere, og har gjort god butikk av å selge opplevelsesbasert selvplukk av potet.

– Jeg har ikke maskiner til å ta opp poteten. Gode venner og barnefamilier på selvplukk har gjort jobben. Jeg synes det er viktig at ungene kommer og ser hvor poteten egentlig kommer fra, understreker han.

Lockertsen har aldri gått på Landbrukshøgskolen, og begynte med poteter da han tok over familiegården for tre år siden.

– Jeg ringte landbrukskontoret og spurte hva de hadde bruk for. Poteter og jordbær, sa de.

Derfor satser han også på jordbær, og har så vidt forsøkt seg på gulrøtter. Alt dyrket på tang og saueskit. Men nok til å leve av er det ikke for den tidligere lederen av Noregs Mållag.

– Heldigvis trenger ikke potetåkeren daglig pleie. Så jeg pendler til jobben som førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap i Stavanger, sier hobbybonde Roger Lockertsen.

Artikkeltags