– Mobilen ikke strålefarlig

En ekspertgruppe hevder at mobiltelefoner og trådløst nett ikke er strålefarlig.

En ekspertgruppe hevder at mobiltelefoner og trådløst nett ikke er strålefarlig. Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

Stråling fra mobilen og trådløst nett er ikke farlig, mener en ekspertgruppe. Konklusjonen blir møtt av en motrapport.

DEL

Ekspertgruppen under ledelse av professor Jan Alexander er sikre i sin sak. De viser til «enorm mengde litteratur» som grunnlaget for konklusjonen.

– Samlet sett gir dette store antall studier ikke belegg for at eksponering fører til skadelige helseeffekter, sa Alexander da han torsdag la fram rapporten «Svake elektromagnetiske høyfrekvente felt – en vurdering av helserisiko og forvaltningspraksis».

Mange bekymret

Elektromagnetiske felt finnes rundt mobiltelefoner, trådløse telefoner og nettverk, basestasjoner, kringkastingssendere og annet kommunikasjonsutstyr. Mange er bekymret for slik eksponering, spesielt når det gjelder barn. Det var bakgrunnen for at helsemyndighetene ba ekspertene utrede om slike svake felt likevel kan utgjøre en risiko.

Svaret fra ekspertgruppen var klart: Ingen helserisiko påvist. De har blant annet sett på kreft, nedsatt fruktbarhet hos menn, skader på reproduksjon, skader på nervesystem, eller andre sykdommer og helseskader.

– Det er sjelden vi får en rapport med så klare og entydige råd som vi får nå, sa statssekretær Kjell Erik Øie (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet da han mottok rapporten.

Tror det skyldes nocebo

Utvalget har heller ikke funnet grunnlag for utvikling av eloverfølsomhet. Likevel er gruppen opptatt av at pasienter som har slike plager må tas alvorlig, og at helsevesenet må bli flinkere. De foreslår at det nedsettes en ny ekspertgruppe for å ta tak i temaet.

Plagene kan muligens forklares med nocebo, mener overlege og utvalgsmedlem Jan Vilis Haanes.

– Nocebo er motsatt av placebo. Det er en høyst reell effekt. Man venter en negativ effekt, og dermed får man det. Det er en slags type læring, sier han.

Andre forklaringer kan ligge i at pasienten har andre sykdommer eller helseplager som ikke er utredet, eller at plager er et utslag av kronisk stress i nervesystemet.

En annen mulig forklaring er kulturelt betinget, mener han. I Sveits svarer pasienter at basestasjoner gir dem plager, mens det i Danmark er mobiltelefoner. I en studie av iranske studenter med høyt mobilforbruk, var eloverfølsomhet ikke noe tema i det hele tatt fordi de aldri hadde hørt om det.

– Men det er klart: Opplever man plager på egen kropp, er det for mange fasit mer enn nok. Da kan disse vitenskapsfolka si hva de vil, sier Haanes.

Varme ører

Forskerne viser til at grenseverdiene for såkalte svake felt fra mobiltelefoner og annet sendeutstyr er 50 ganger under det nivået som kan gi oppvarming av menneskelig vev, eller som kan få nerveceller til å avfyre signaler.

Mange har opplevd at øret blir varmt etter langvarig mobiltelefonbruk, men dette skyldes ikke stråling, beroliger assisterende direktør Jan Alexander ved Folkehelseinstituttet.

– At huden varmes opp litt skyldes varme fra batteriet, og ikke fra radiosenderen i telefonen. Det elektromagnetiske feltet vil i svært liten eller ingen grad bidra til oppvarmingen. Kroppen vil «fjerne» varmen gjennom blodgjennomstrømmingen, på samme måte som kroppen ellers regulerer temperaturen, sier han.

Hvis man ønsker å redusere eksponeringen, kan man bruke håndfrisett, og unngå lange samtaler, spesielt i områder med dårlig dekning, råder utvalgslederen.

Unngår debatt

Representantene fra Foreningen for eloverfølsomme (Felo) og Folkets strålevern fikk ikke slippe inn da rapporten ble lagt fram.

– Dette viser bare hvordan utvalget og myndighetene forsøker å legge lokk på faglig uenighet og unngå debatt, sier Felo-leder Solveig Glomsrød. Mens pressekonferansen pågikk, sto hun på gaten utenfor og delte ut Felos egen rapport om mulige helseskader.

Utvalget har slagside fordi ingen forskere som ser sammenheng mellom stråling og helseskade har deltatt, ifølge de to foreningene. De mener ekspertgruppen har underrapportert helseskader og ikke tatt hensyn til studier som viser risiko.

– Det er nye, høykvalitetsstudier som viser dette. Men utvalget har vektet disse opp mot gamle studier, og dermed kommer det ikke fram, sier Glomsrød. (ANB-NTB)

Artikkeltags