Referat fra fengslingsmøtet for Breivik

Anders Behring Breivik var i retten mandag.

Anders Behring Breivik var i retten mandag. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Referat in extenso fra fengslingsmøtet:

DEL

Dommer Wenche Fliflet Gjelsten: Da skulle alle være på plass, og da er retten satt. Det gjelder rettens behandling om begjæring av fengslingsforlengelse av Anders Behring Breivik. Det er deg?

Breivik: Ja.

Gjelsten: Vi har til stede her, fra aktoratet politiadvokat Christian Hatlo og etterforsker Kenneth Wilberg og forsvarerne, advokat Geir Lippestad, advokat Vibeke Hein Bæra, advokat Tord Jordet og advokatfullmektig Odd Grøn. Og så har vi koordinerende bistandsadvokater. Det er advokat Mette Yvonne Larsen, advokat Siv Hallgren og advokat Frode Elgesem.

Og mitt navn er altså Wenche Fliflet Gjelsten, og jeg skal administrere rettsmøtet og treffe avgjørelse. Jeg kjenner ikke til forhold som skulle tilsi inhabilitet. Er det noen bemerkninger?

Breivik: Jeg har en bemerkning til din habilitet. Du har fått mandatet ditt av organisasjoner som fremmer multikulturalisme, derfor anerkjenner jeg ikke din habilitet.

Gjelsten: Greit.

Gjelsten: Det som skjedde innledningsvis her, før du ble ført inn, det var at det ble opplyst at du hadde fritatt for forbudet mot fotografering av deg. Og det så du da du kom inn her, at det var meddelt videre. Det ble også meddelt at det under selve fengslingsmøtet er forbudt å foreta fotografering og opptak. Så er det én ting til, og det er referatforbudet, som ble forelagt for aktørene tidligere i forrige uke fordi det hadde kommet en anmodning om opphevelse av referatforbudet. Retten har ikke mottatt noen innvendinger mot at det oppheves, og referatforbudet er opphevet. Bare så du er klar over det.

Da har vi ditt navn, altså Anders Behring Breivik. Retten er kjent med dine personalia fra tidligere. Spørsmålet mitt er om du er kjent med siktelsen av 22. juli 2011?

Breivik: Jeg er kjent med siktelsen.

Gjelsten: Og da er spørsmålet hvordan du stiller deg til den, om du erkjenner straffskyld eller ikke?

Breivik: Jeg erkjenner handlingene, men jeg erkjenner ikke straffskyld, og i den forbindelse ønsker jeg å forklare hvorfor jeg ikke erkjenner straffskyld. Så hvis jeg kan få ett minutt så ville jeg satt veldig pris på det.

Gjelsten: Ok.

Breivik: Er det i orden?

Gjelsten: Ja, vi får høre ... hvis det er relevant for fengslingsmøtet, så vær så god.

Breivik: Det er absolutt relevant. Det er forklaringen. (kremter)

Breivik: Angrepene mot regjeringskvartalet og mot Arbeiderpartiet var preventive angrep mot landsforrædere som begår, eller planlegger å begå, kulturell ødeleggelse, herav dekonstruksjon av den norske etniske gruppe og dekonstruksjon av norsk kultur. Systematisk dekonstruksjon av den norske etniske gruppe er det samme som etnisk rensing. Landsforræderne i Arbeiderpartiet bruker asylinstituttet, familiegjenforeningsordningen, opphold på humanitært grunnlag og flyktningkvoten som verktøy for den islamske koloniseringen av Norge.

Som et resultat av denne politikken, vil Norges urfolk, etniske nordmenn, bli en minoritet i Oslo i løpet av ti år. Dette er ikke en påstand, det er et faktum.

Jeg er en militant nasjonalist, en cellekommandør i Knights Templar Norge og Europa. Jeg representerer den norske motstandsbevegelsen og det norske urfolk og mine forfedre har bodd i dette landet i 12.000 år. Vi i den norske motstandsbevegelsen kommer ikke til å sitte stille og se på at vi blir gjort til en minoritet i egen hovedstad. Vi kommer ikke til å sitte og se på at vi blir gjort til en minoritet i eget land. Vi aksepterer det ikke, det er uakseptabelt.

Vi kommer til å kjempe, vi kommer til å kjempe mot landsforræderne i Arbeiderpartiet, og mot politiske aktivister som jobber for andre organisasjoner som støtter multikulturalisme og islamisering.

(Dommeren kremter).

Breivik: Ja, nå kommer det. Nå kommer konklusjonen. Angrepene den 22. 7 var preventive angrep, til forsvar for Norges urfolk, etniske nordmenn. Jeg som en militant nasjonalist, en cellekommandør for Knights Templar og representant for den norske motstandsbevegelsen, kan ikke erkjenne straffskyld for 22. 7 fordi jeg handlet i nødverge på vegne av mitt folk, min kultur, min religion, min by og mitt land. Jeg krever derfor at dere løslater meg umiddelbart og ønsker herved å foreslå at det norske Forsvaret nominerer meg for Krigskorset med tre sverd.

(gisp og latter i salen)

De universelle menneskerettigheter og folkeretten åpner for at urfolk..

Gjelsten: Du påberoper deg ...

Breivik: ..som er truet. Hmm?

Gjelsten: Du påberoper deg nødverge? Jeg tror det holder dette, hva?

Breivik: Jeg er ferdig. Retten åpner for at urfolk som er truet av etnisk og kulturell dekonstruksjon, herav etnisk rensing og kulturelt genocid har rett til å forsvare seg selv militært.

Gjelsten: Det var det?

Breivik: Det var det.

Gjelsten: Det er slik at du i utgangspunktet ikke har plikt til å forklare deg, verken for politiet eller for retten. Nå har du jo avgitt en forklaring her. Er det noen spørsmål fra aktor til siktede? Er det noen spørsmål fra forsvarer til siktede?

(Aktor og forvarer rister på hodet)

Politiet har begjært fortsatt fengsling av deg fram til hovedforhandling, som er berammet til 16. april 2012, begrunnet i gjentakelsesfare. Spørsmålet mitt er hva du har å si til det, om du aksepterer fengsling eller om du motsetter deg det?

Breivik: Jeg aksepterer ikke fengsling, og jeg krever å bli løslatt umiddelbart.

Gjelsten: Da har jeg fått det til rettsboken. Da gir jeg ordet til aktor, til begrunnelse av begjæringen.

Politiadvokat Christian Hatlo: Ærede tingrett. Grunnlag for politiets begjæring for fengsling denne gang er straffeprosesslovens paragraf 171, første ledd, jevnfør annet ledd. Skjellig grunn til mistanke. Det er ingen endringer der. Det vises til anmeldelsen. Det vises til hans forklaring til politiet, det vises til hans erkjennelse. Det er faktiske forhold i retten i dag og tidligere kjennelser som jeg mener er tilstrekkelig for å begrunne skjellig grunn til mistanke.

Videre så foreligger det gjentakelsesfare for de straffbare forhold. I utgangspunktet så kreves det sterk sannsynlighet for gjentakelse. Det mener jeg det foreligger. Man må se hen til hendelsen som er begått. Hans kompendium, såkalte manifeste, hvis ukjent med det, så kan jeg vise til dok. og sideantall. Dok 030601, side 1071. Der vises det til, og dette skrev han jo før handlingene, at han hvis han får mulighet vil iverksette en såkalt bonusaksjon for et antall forrædere skal likvideres. Dette har han gjentatt i avhør med politiet. 080801, side 12 første avsnitt og 081601 side 16 fjerde avsnitt. Jeg leser ikke opp, han snakker om bonusangrep ved rømning. Og til slutt, ikke minst viktig, så vises det til den rettspsykiatriske rapporten hvor de to sakkyndige konkluderer med at det er en meget høy risiko for fremtidig vold, side 242. For øvrig er den rapporten forelagt den rettsmedisinske kommisjon, den utvidede sådan, som ikke hadde vesentlige bemerkninger til den. Så det er det man kan forholde seg til.

Fengsling etter første ledd så kreves det i utgangspunktet at alle strafferettsvilkårene er oppfylt. Det er ikke det som påstås her. Vi må legge til grunn rapporten og kommisjonens slutning om utilregnelighet. Det er det gjort unntak for i annet ledd. Da kan man fengsle dersom det er sannsynlig at det blir reist sak om overføring til tvunget psykisk helsevern, jevnfør straffelovens paragraf 39. Det er det i dette tilfellet. Riksadvokaten har meddelt både statsadvokat og påtalemyndigheten i politiet at slik sak vil bli reist. Vilkårene er oppfylt. Grunnvilkårene om en alvorlig voldsforbrytelse samt gjentakelsesfare. Så slik sak vil bli reist, og da er vilkåret til stedet etter annet ledd.

For ordens skyld så nevnes det at det subsidiært, i det tilfelle at retten ikke finner sannsynlighetsovervekt for at siktede er tilregnelig, så påstås det fengsling etter hovedregelen i 171.

Det er begjært fengsling til hovedforhandling, ti uker. I medhold av straffelovens 185 første ledd idet man mener fornyet prøving etter fire uker vil være uten betydning i denne saken. Politiet har ferdigstilt sin innstilling. Den vil bli overlevert til statsadvokaten i dag, slik at fremdriften holdes, og saken vil starte etter planen 16. april 2012. Det er ingenting i saken som tilsier at fengsling som begjært vil være uforholdsmessig. Takk.

Gjelsten: Og tiltalen, når kan den ventes?

Hatlo: Hvis man skal holde seg til denne planen, så er den forventet å komme i månedsskiftet februar/mars. Det er så nøye jeg kan være.

Gjelsten: Da går ordet til forsvarer.

Advokat Geir Lippestad: Takk. Ærede rett, ærede motpart. Jeg vil innledningsvis få påpeke at begjæring om fortsatt varetektsfengsling viser til 171 første ledd nummer tre, og at det først nå i retten i dag ...

Gjelsten: Unnskyld. Advokat Lippestad, det står rett og slett bare 171 nummer tre. Det står ikke spesifisert hvilket ledd.

Lippestad: Ja, men nummer tre er første ledd. Det er ikke noe nummer tre i annet ledd. Så det ingen tvil om at det er nummer tre i første ledd det vises til. Og annet ledd vises til først i dag. Og det konstaterer vi er ikke god påtaleskikk.

Det er slik i og med at første ledd er påberopt subsidiert, så vil jeg bruke litt tid på det. Det er slik at det er ingen tvil om at ved spørsmål om utilregnelighet - og det er det jo helt klart i denne saken - så er det ikke anledning til å varetektsfengsle etter første ledd. Jeg viser da til Rettstidende 2004 side 8887 og også en helt fersk avgjørelse fra Høyesterett, avsagt så sent som 27. januar 2012, hvor det klart fremgår at ved usikkerhet om tilregnelighet så kan man ikke fengsle. Da er det annet ledd som er aktuell hjemmel. Jeg registrerer nå at påtalemyndigheten påberoper seg annet ledd.

Til annet ledd har jeg ikke mye mer å anføre enn det som påtalemyndigheten har sagt. Det er slik at det foreligger en sakkyndigerklæring. Vi vet at tingrette har besluttet at det skal utferdiges en ny sakkyndigerklæring. Den avgjørelsen er ikke rettskraftig ennå, og det er der saken står.

Siktede har selv begjært seg selv løslatt, og som hans forsvarer har jeg da ikke noe annen oppgave enn å begjære han løslatt. Takk.

Gjelsten: Takk for det. Da har retten fått det som er nødvendig for å trekke seg tilbake og avsi kjennelse etter hvert. Det vil skje cirka halv tre. Siktelsen vil bli meddelt deg i fengselet. Og så vil den bli sendt på e-post til advokatene, og så vil den bli lest opp for pressen senere i dag. Og da kan siktede tilbakeføres.

Breivik: Kan jeg si noe?

Gjelsten: Det kommer an på hva.

Breivik: Jeg ønsker å kommentere den sakkyndige rapporten. Får jeg lov til det?

Gjelsten: Ja.

Breivik: Altså, jeg holder på å jobbe med en kronikk angående den sakkyndigrapporten, som er helt latterlig. Det er de færreste som tror ...

Gjelsten: Helt kort ...

Breivik: Ja, men jeg kommer tilbake til det.

Gjelsten: Ja, men da sier vi det sånn. Da kan siktede tilbakeføres til fengselet.

Da er retten hevet. (ANB-NTB)

Artikkeltags