Skal se inn i Norges klimakrystallkule

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Det er mye forskerne ikke vet om framtidens klima i Norge. Nå skal sannheten fram.

DEL

Dagens forskning er ikke detaljert nok til å si mye om framtidens Norge, ifølge professor Helge Drange ved Nansensenteret.

Tirsdag presenterer han det nye, store forskningsprosjektet «Climate of Norway and the Arctic in the 21st Century» på Norklima-konferansen på Lillehammer. Det skal beskrive Norge anno 2030 og 2100.

Ukjente stormer

– Vi har god kontroll på klimautviklingen når vi ser på kontinentene eller i stor skala. Men hvis vi går ned i skala, øker usikkerheten i stor grad, sier Drange.

Nå skal forskerne lage nye modeller som de håper også FNs klimapanel skal bruke når det legger fram sin neste hovedrapport om seks år.

Hvordan stormene flytter seg når klimaet endres, er noe av det vi ikke vet nok om, ifølge Drange.

– Vi er veldig avhengige av hvor disse stormene treffer landet. De snur opp ned på været og på hvor vi får nedbør. Dette er den virkelig store utfordringen klimaendringene gir Norge, sier han.

Hvor drar torsken?

Vi må også vite mer om hvordan jorda selv forsterker drivhuseffekten.

– Når temperaturen øker, blir havets opptak av CO2 redusert, slik at stadig mer av CO2-en blir værende i atmosfæren. I tillegg kommer landjorda til å gi fra seg mer CO2 framover. Dermed får vi en opphopning av CO2 i atmosfæren, slik at drivhuseffekten blir stadig sterkere.

Forskerne antar at temperaturen kan øke én hel grad ekstra på grunn av dette.

Også fiskeriene blir påvirket av klimaendringene. Forskerne vil vite hvor torsken svømmer når temperaturen i havet øker og isen trekker seg tilbake. De antar at mange arter kommer til å forsvinne fra Nordsjøen, og at brisling og ansjos kommer hit fra varmere strøk. (ANB)

Artikkeltags