Stadig flere får mellomnavn

Bruken av mellomnavn har tatt helt av i Norge. Prinsesse Märtha Louise og Ari Behn døpte sin datter Leah Isadora Behn.

Bruken av mellomnavn har tatt helt av i Norge. Prinsesse Märtha Louise og Ari Behn døpte sin datter Leah Isadora Behn. Foto:

Artikkelen er over 9 år gammel

Trenden med å gi barn mellomnavn har tatt helt av.

DEL

Over halvparten av alle barn får nå både mors og fars etternavn.

Utviklingen skyldes likestilling og kvinnefrigjøring mener forskerne. Fra 1923 ble kvinnen pålagt å ta mannens slektsnavn ved ekteskap. Det samme gjorde barna. På 1960-tallet ble reglene myket opp.

I 1970 fikk rundt 7 prosent av alle barn mellomnavn. I løpet av 70-tallet steg andelen til over 20 prosent og i fjor fikk halvparten av alle barn mellomnavn.

Som regel blir morens pikenavn barnets mellomnavn. I en SSB-undersøkelse fra 2003 var det bare 6 prosent av foreldrene som ville gi barna morens navn som etternavn og fars som mellomnavn.

I offentlige registre har mellomnavnet liten betydning. Her er det etternavnet som teller. Navneforsker Botolv Helleland sier til Aften at alle mellomnavnene byr på slektshistoriske problemer.

– Når man ikke legger vekt på å samle familien rundt ett navn, blir navnet i mindre grad en slektstradisjon. Det er vanskeligere å identifisere medlemmene av en familie og det er vanskeligere for den enkelte i familien å knytte identiteten sin til en større slekt, sier Helleland.

Men de virkelig store problemene oppstår når barn med mange mellomnavn er kommet i gifteferdig alder. Da blir spørsmålet hvilket mellomnavn man skal velge bort. Loven åpner for det meste, men navneforskerne er enige om at det naturlige er at etternavnet føres videre.

Definisjonen på mellomnavn er et hvilket som helst navn man kunne hatt som etternavn.

Etternavn er siste ledd i en persons navn, ofte betegnet som slektsnavn. Man kan også ha to etternavn dersom det settes bindestrek mellom. (ANB-NTB)

Artikkeltags