Tror på et bredt klimaforlik

Statsminister Jens Stoltenberg.

Statsminister Jens Stoltenberg. (Foto: )

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) tror på et klimaforlik, men både H, V og KrF vil vite hvor mye av utslippene som skal reduseres hjemme. Frp står på sidelinjen.

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

Stortingets muntlige spørretime onsdag artet seg som første runde i det brede klimaforliket som statsminister Jens Stoltenberg håper på. Både Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti er åpne for et samarbeid om klimapolitikken, men de vil først vite hvilke konkrete tiltak regjeringen legger fram i stortingsmeldingen om klimatiltak.

Regjeringens forslag er å skjerpe Kyoto-forpliktelsene med 10 prosent, kutte klimagassutslippene med 30 prosent innen 2020 og gjøre Norge karbonnøytralt innen 2050. En god del skal tas gjennom reduksjoner i utlandet.

Lavere utslipp

Stoltenberg ville ikke svare på spørsmål fra Høyre-leder Erna Solberg om han er enig med sin egen miljøvernminister i at de norske CO2-utslippene skal være lavere i 2009 enn i 2005 da regjeringen tiltrådte.

– Helen Bjørnøy og jeg er enige om regjeringens ambisiøse mål, og om at reduksjonene må skje både hjemme og ute. Nærmere konkretisering kommer i stortingsmeldingen om klimapolitikken, sa Stoltenberg.

Han mener signalene fra opposisjonen tyder på at de andre partiene vil være med på et forlik.

– Det er en fordel med et klimaforlik, men det må innebære at de andre partiene strekker seg opp til våre mål. Vi går lenger enn noen annen regjering har gjort, sier han.

Drøyt av Stoltenberg

Høyres miljøpolitiker Børge Brende synes det er drøyt av Stoltenberg å be de andre partiene kommer etter:

– Som statsminister i 2001 fastslo Jens Stoltenberg at Norges klimamål skulle være identisk med Kyoto-målet. De nyfrelste er ofte de mest overbeviste i troen, men han kunne spart seg for slike billige utfall, sier Brende til NTB.

Tvert imot mener han at Høyres og de andre partienes støtte til miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV) i vinter la et betydelig press på Jens Stoltenberg.

Venstres miljøpolitiske talsmann Gunnar Kvassheim krever at minst halvparten av det oppjusterte Kyoto-målet skal tas hjemme, at minst to tredeler av reduksjonene innen 2020 skal tas nasjonalt og at hovedvekten av tiltakene innen 2050 skal tas nasjonalt. Kvotekjøp i utlandet skal bare være et supplement.

– Stoltenbergs mål er flotte. Men skal dette gjøres i hovedsak gjennom kvotekjøp i utlandet, er dette en for lettvint løsning som svekker Norges troverdighet, sier Kvassheim til NTB.

<div id='outstreamvideo'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('outstreamvideo'); }); </script> </div>

Tilleggseffekt

Jens Stoltenberg sier at regjeringen allerede har kommet med flere tiltak for å redusere CO2-utslipp i Norge, blant annet forskrifter som gir redusert energiforbruk i bygninger, økte bevilgninger til kollektivtransport, CO2-frie gasskraftverk og strenge utslippsregler for industrien.

Fremskrittspartiet ble stående på sidelinjen i klimadebatten. Stoltenberg mener partiets politikk er selvmotsigende, fordi partiet er for klimakvoter, men mot Kyoto-avtalen som regulerer kvotehandelen.

Frp-formann Siv Jensen spurte om klimatiltak innenlands betyr en omfattende regning til bedrifter og forbrukere, i form av høyere bensinpriser og økte bilavgifter. Stoltenberg svarte at regjeringen allerede har varslet betydelige innenlandske klimatiltak.

– Det nye nå er at Frp sier de er for tiltak i utlandet, men mot Kyoto-avtalen. De er mot Kyoto-mekanismene, men for kvoter, og det er umulig, sa Stoltenberg. (ANB-NTB)

Artikkeltags