Fulle nisser og røde luer

Artikkelen er over 13 år gammel

Skulle du slumpe til å finne et riktig gammelt julekort på loftet, finnes det nok av dem som vil betale en formue for det. Nisser med blå nisseluer fra krigen eller alkoholiserte nisser fra å rhundreskiftet er blant de mest populære.

DEL

Arve Ragner i Ragners Frimerker A/S i Oslo, er en av Norges største på kjøp og salg av gamle postkort, og han er ikke imponert over julekortene som produseres i dag. Snøfnugg, kranser, lys og glitter er ifølge Ragner svært kjedelig.

Som en liten motvekt drar butikkeieren fram et julekort merket "Ca. 1910. Nissen sover rusen ut i hundehuset..."

Jesusbarnet med juletre
Det finnes få julekort med kristne motiver blant de nærmere 30.000 julekortene i Ragners butikk. I motsetning til i mange andre land, har nemlig aldri
juleevangeliet stå tt særlig sentralt blant motivene på de norske julekortene.

Dersom kristne motiver forekommer, er det i en heller tvilsom kontekst. Jesu fødsel med juletrær i bakgrunnen, kan vel neppe kalles bibelhistorisk
korrekt.

"Glædelig jul"
Julen 1883 dukket et lite kort i kartong opp i norske butikker. Motivet var en fjøsnisse som kastet snø baller mot et gjerde, hvor mønsteret etter snøballene dannet ordene " Glædelig jul". Dermed var det første norske julekortet en realitet, 36 år etter at det første julekortet i verden så dagens lys.

Julekortene slo an blant nordmenn fra første stund, og det ble snart en populær vane å overrekke sine kjære et kort til jul. Det skulle imidlertid gå ett tiår før det ble vanlig å sende kortene. De første kortene var nemlig veldig dyre å produsere.

Fargekort var for eksempel en sensasjon, og de aller fineste kunne koste bortimot en daglønn.

Derfor sier det seg selv at dette ikke var noe man skjødesløst kunne sende av gårde i posten som "en liten hilsen". Isteden ble julekortene overrakt
som gaver.

Tjue millioner
Rundt 1890 bestemte Verdenspost-foreningen at postkort kunne sendes for halvparten av prisen for et brev, under forutsetning at bare adressen ble
skrevet på den blanke siden.

Omtrent samtidig begynte forlagene å trykke kort på den noe tynnere halvkartongen, og julekortene ble dermed såpass billige at man begynte å
sende dem i posten, som en erstatning for de lange julebrevene det var forventet at man skrev på den tiden.

Postkortene hadde sin gullalder fram til 1925, da telefonen begynte å bli vanlig. I 1920 sendte nordmenn rundt tjue millioner postkort, og da var det langt færre av oss her til lands.

Selv om nordmenn ikke er så aktive brevskrivere lenger, anslår Posten at det også i dag sendes rundt tjue millioner julekort - bare i desember.

Kronprins Olav og nissene
Otto Valstad regnes som den store julekortmesteren når det gjelder å tegne snødekte vinterlandskap.

Den aller mest populære norske julekorttegneren gjennom tidene er imidlertid Kjell Aukrust. Som 16-årig kunstskolestudent tegnet han sine første julekort for å rette på en dårlig studentø konomi. Det aller første julekortet hans ble for kort tid siden solgt for 1.000 kroner på auksjon.

Et annet morsomt samlerobjekt kan være julekortserien med davæ rende kronprins Olav på tur i luftballong sammen med en gjeng nisser.

Spritsmuglende nisser
De norske nissene var verken søte eller barnevennlige. Hjemmebrenning, spritsmugling, boksing og rovferd på stabburet var populære beskjeftigelser blant kortnissene langt inn i mellomkrigstiden.

Under andre verdenskrig ble imidlertid nissenes aktiviteter langt mer symbolske. Mest kjent er kanskje Frank Wathnes kort fra 1941 med på skriften
"God norsk jul", der nissene hadde røde nisseluer med ekstra lange dusker. Kortene ble øyeblikkelig forbudt.

Artikkeltags