Miljøvernere slakter regjeringen

SV-leder og finansminister Kristin Halvorsen får lite gehør hos miljøvernerne.

SV-leder og finansminister Kristin Halvorsen får lite gehør hos miljøvernerne. Foto:

Artikkelen er over 9 år gammel

Finansminister Kristin Halvorsen (SV) sier det er viktig å glede seg over alle seire i kampen mot klimaendringene. Miljøvernere mener det er sørgelig langt mellom de effektive tiltakene.

DEL

Miljøorganisasjonen Zero arrangerte tirsdag konferanse om Norges tiltak for å begrense klimaendringene. Utgangspunktet var forslagene som Lavutslippsutvalget la fram for nøyaktig ett år siden, og hva den rød-grønne regjeringen har gjort siden da.

Ifølge Zero er det ikke satt i gang noen nye tiltak i oljevirksomheten og industrien, mens bildet er mer sammensatt innen oppvarming, jordbruk og energiproduksjon.

Organisasjonen mener det er positivt at det er satt av store beløp til CO2-håndtering ved gasskraftverket på Kårstø, men understreker at deponeringen av klimagassen ikke vil begynne før i neste stortingsperiode.

«Stor betydning»

Kristin Halvorsen mener det er grunn til å glede seg over det man oppnår i arbeidet for å begrense klimaendringene, selv om svært mye fortsatt gjenstår.

– Lavutslippsutvalget har hatt stor betydning for utformingen av de norske målene, sa Halvorsen i sitt innlegg under konferansen i Oslo.

Hun trakk fram økt satsing på jernbane og høyere dieselavgift som viktige punkter i årets statsbudsjett, og la vekt på betydningen av å få med hensynet til klimaet i arbeidet til alle de ulike fagdepartementene.

– Vi står overfor en veldig stor jobb og må tenke klima i alle sektorene. Miljøverndepartementet må fungere som en vaktbikkje, sier Halvorsen til NTB.

CO2-lagring

Når Zero lister opp forslagene Lavutslippsutvalget kom med, er det kun et fåtall som er fulgt opp på en effektiv måte.

BI-professor Jørgen Randers, som ledet utvalget, sier til Aftenposten at han har mest lyst til å gråte når han ser hvor lite som er gjort med bilavgiftene og med støtteordningene for å fremme vindkraft til havs.

Randers mener imidlertid at norske myndigheter kan si seg mer fornøyd med innsatsen for å få i gang CO2-håndtering ved gasskraftverk.

Nicolas Riley fra British Geological Survey skrøt tirsdag av det norske arbeidet for å utvikle denne typen teknologi. Han trakk spesielt fram Statoils banebrytende prosjekt på Sleipner-feltet, hvor CO2 skilles ut direkte fra naturgass og lagres under havbunnen.

Alvorlig trussel

Flere av talerne under Zeros konferanse la stor vekt på å formidle at menneskeskapte klimaendringer utgjør en større trussel enn forskerne tidligere har trodd.

Et kutt i de globale utslippene på 50 prosent innen 2050 omtales ofte som et ambisiøst mål som vil være svært vanskelig å oppnå. Svein Tveitdal, spesialrådgiver for FNs miljøprogram UNEP, sier utslippene må reduseres med minst 80 prosent om vi skal kunne være rimelig sikker på å unngå katastrofale konsekvenser.

Han sammenligner et kutt på 50 prosent med å kaste seg ut fra et fly uten fallskjerm og håpe på det beste.

Utviklingen så langt tyder ikke på at de globale utslippene av klimagasser vil synke med verken 50 eller 80 prosent fram mot 2050, men derimot øke ytterligere. (ANB-NTB)

Artikkeltags