Mye av verdens CO2-utslipp kan fanges

Nye tall viser at verden kan kutte 33 prosent av CO2-utslippene gjennom fangst og lagring iblant annet kraftverk og industri.

Nye tall viser at verden kan kutte 33 prosent av CO2-utslippene gjennom fangst og lagring iblant annet kraftverk og industri. Foto:

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Så mye som en tredel av verdens CO2-utslipp til atmosfæren kan kuttes ved fangst og lagring, viser nye tall.

DEL

De globale utslippene kan reduseres med 33 prosent innen 2050, fra dagens utslippsnivå, ved å samle opp og lagre CO2 fra de største utslippssynderne i verden. Det fastslår dr.scient. Aage Stangeland, rådgiver i Bellona, i en artikkel publisert i det internasjonale tidsskriftet International Journal of Greenhouse Gas Control.

CO2-håndtering går ut på å fange CO2 fra store utslippskilder og lagre det trygt under bakken eller under havet, skriver Dagsavisen.

Tallene vedtatt

– En tredel av verdens utslipp vil si 236 milliarder tonn CO2. Tallene er «ambisiøse, men realistiske,» sier Stangeland.

Bellona har jobbet i ett år med å utarbeide beregningene, og de er kvalitetssikret av internasjonalt anerkjente forskere.

Stangelands tall er langt høyere enn blant annet de Det internasjonale energibyrået IEA opererer med.

– IEAs beregninger er konservative, mener Stangeland.

Også EU kan kutte mye, fastslår han. Halvparten av EUs CO2-utslipp, eller 25 milliarder tonn, kan fanges og lagres, viser beregningene. Stangeland håper dette skal fungere som en dytt i ryggen for EU, som nå vurderer i hvor stor grad fangst og lagring kan hjelpe unionen til å kutte CO2. Tallene er nå vedtatt i generalforsamlingen for Den europeiske teknologiplattformen for CO2-håndtering, ZEP.

– Det vil si at de nå er en del av det EU skal jobbe mot.

Vil ha demoanlegg

Kullkraftverk og gasskraftverk kan få på plass renseanlegg som tar bort 80 prosent av CO2-utslippene, forteller Stangeland. Også industrien må ta i bruk fangst- og lagringsteknologi.

– For en bitte liten bedrift på Kløfta er det ikke praktisk og økonomisk å rense CO2, men store industrikilder, som det er 10 til 20 av i Norge, kan ta i bruk rensing. Det betyr at vi får renset halvparten av industriutslippene.

Også transportsektoren må bidra, blant annet ved at naturgassanleggene som lager hydrogenet som framtidas biler går på, får fangst- og lagringsteknologi.

Men fangstanlegg koster, påpeker Stangeland.

– For eksempel har det ikke kommet på plass noe renseanlegg på Kårstø, hovedsakelig fordi det er dyrt. Det beste vil derfor være å bygge demonstrasjonsanlegg med offentlige midler.

EU har mål om at det i 2015 skal finnes ti til tolv slike demonstrasjonsanlegg for fangst og lagring i EU, og muligens noen i Kina. At myndighetene og industrien går sammen om å finansiere slike modeller, er det som skal til for å klare å kutte en tredel av verdens utslipp, mener Stangeland.

Teknologien som må tas i bruk for å nå så store utslippskutt, brukes foreløpig bare i mindre skala, som i renseanlegg for drivhus. Den må derfor forstørres for å brukes i kull- og gasskraftverk.

Så mange som 8.100 store CO2-kilder i verden kan bruke fangst- og lagringsteknologi, ifølge en studie fra The Batelle Memorial Institute. (ANB)

Artikkeltags