Kortsiktige kraftselskaper

Av

Tiden for de store vannkraftprosjektene er over, men det kan produseres betydelig mer strøm fra allerede eksisterende kraftverk uten nye inngrep i naturen.

DEL

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ifølge Dagsavisen regnet ut at vannkraftverkene kan øke produksjonen med 10 TWh ved å ta i bruk ny teknologi. Det tilsvarer beregnet produksjon fra tre store gasskraftverk, og er mer enn tre ganger så mye som det regjeringen håper vindkraftverk kan levere i 2010.

I et middelår produserer norske vannkraftverk 120 TWh. Etter at den nye energiloven kom i begynnelsen av 1990-årene og Norge ble en del av det nordiske og nord-europeiske kraftmarkedet der prisen bestemmes av tilbud og etterspørsel, har kraftselskapene tjent svært gode penger. Kostnadene ved å produsere strøm i de gamle vannkraftverkene er mye lavere enn markedsprisen på strømmen. Kraftselskapene har derfor i mange år vært blant de aller mest lønnsomme bedriftene i landet. Men det har ikke fått dem til å modernisere for å kunne produsere enda mer i allerede eksisterende anlegg. Ifølge NVE er det mer lønnsomt for selskapene å produsere med gammel teknologi enn å investere i ny, blant annet fordi produksjonen må stanses i den tiden det tar å installere nytt utstyr.

Over 80 prosent av vannkraftverkene her i landet er offentlig eid, enten av kommuner og fylker, eller av staten. Eierne er i alle andre sammenhenger opptatt av å øke produksjonen av fornybar og forurensningsfri energi. Men de er altså ikke i stand til å sørge for at deres egne kraftverk rustes opp slik at de kan produsere mer av den billigste, reneste og raskest fornybare energien som finnes, vannkraft. De store overskuddene fra kraftselskapene pløyes riktig nok i stor grad inn i offentlige budsjetter og blir til kommunal og statlig velferd, men på lengre sikt er mangelen på vilje til investering i ny og mer effektiv teknologi uansvarlig sløsing med fellesskapets verdier.

Statsekretær Guri Størvold i Olje- og energidepartementet tror, ifølge Dagsavisen, at kraftselskapene blir mer interessert i å gjøre utbedringer når strømprisene går opp. Hun tror de er opptatt av å ta samfunnsansvar og at de vil være med på en klimadugnad. Det smaker av ønsketenkning.

Det er heller liten grunn til å tro at det tilskuddet på fire øre per kilowatt time som regjeringen vil gi kraftselskap som ruster opp, er nok til at reservene tas i bruk. Det må nok hardere lut til, for eksempel at staten selv bruker sin eiermakt til å be sitt eget selskap ruste opp kraftverkene, og pålegge kommunene å gjøre det samme. Å la kortsiktig bunnlinje bestemme, er uansvarlig politikk.

Artikkeltags