Skjebnetid for miljøet

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Budskapet fra markeringen av Verdens miljøverndag i Tromsø er så illevarslende som vi kunne frykte: Isdekket over Grønland, polområdet og de fleste isbreene i verden smelter i et enda raskere tempo enn det forskerne lenge trodde.

DEL

Den globale oppvarmingen er et udiskutabelt faktum. Og aller mest alvorlig – prosessen er selvforsterkende, fordi jordoverflaten og havet absorberer enda mer varme når snø og is forsvinner. Dessuten frigjøres mer CO2 og metan når permafrosten slipper taket.

Men er verdens ledende politikere i stand til å svare på det overveldende bevismaterialet som forskerne produserer på løpende bånd? Vil de makte å samle seg om klimatiltak som virkelig monner, før det ugjenkallelig er for sent?

Svaret på dette spørsmålet får vi ikke fra Tromsø. Men forhåpentligvis kommer vi et stykket nærmere når lederne for verdens største industriland – USA, Japan, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Italia, Canada pluss Russland – kommer sammen til G8-møte senere i uken. Det er disse og de andre rike land i verden, Norge inkludert, som virkelig kan gjøre noe for å bekjempe klimatrusselen. Det som nå kreves er vilje til felles politisk handling.

De fattige landene står selvsagt langt dårligere rustet. Den skrikende skjevfordelingen i verden understrekes av det paradokset at selv om de fattigste av oss står bak en uforholdsmessig liten andel av klimautslippene, så blir de hardest rammet av våre utslipp: Ødelagte økosystemer, flom og oversvømmelser, vannmangel og tørke.

Heldigvis er ikke bildet helsvart. I øyeblikket befinner vi oss i en brytningstid der vi ennå har mulighet til å la handling følge ord. Gro Harlem Brundtland har sannsynligvis rett i at 2007 blir et skjebnesvangert år.

Ett oppløftende trekk er at det på forbausende kort tid har skjedd et tydelig skifte i folkeopinionen. Det gjelder også i nøkkellandet USA, der tidligere visepresident Al Gore har gjort en formidabel innsats som folkeopplyser og samfunnsrefser. Dessuten er det i ferd med å vokse fram en ny miljøteknologi, som innebærer at satsing på bedre miljø og økonomisk vekst ikke lenger betraktes som prinsipielt uforenlig. Og midt i strømmen av stadig mer alarmerende klimarapporter, forteller forskerne oss at det tross alt er mulig å snu utviklingen på sikt, selv om mye skade allerede har skjedd.

Derfor hviler det nå et stort ansvar på G8-landene og ikke minst på klimaforhandlingene på Bali senere i år. Selv om USA under president George W. Bush fortsatt spiller rollen som bremsekloss, er det betydelig bevegelse blant andre store industriland.

Tyskernes forbundskansler Angela Merkel har gått inn for at G8-landene skal samle seg om en timeplan for store utslippskutt. Noe slikt kommer dessverre ikke til å bli vedtatt på G8-toppmøtet denne uken. Men det kan peke framover. George W. Bush står heldigvis ikke på gjenvalg ved presidentvalget i USA neste år.

Artikkeltags