Staten som industrieier

Av
Artikkelen er over 13 år gammel

Lederne for de industrikonsernene der staten er største eier, Statoil og Norsk Hydro, er allerede ute med råd og advarsler til en rød-grønn regjering.

DEL

Konsernsjef Eivind Reiten i Hydro var ute alt i valgkampen med noe som ble tolket som advarsler mot å stemme på de rød-grønne partiene. I forrige uke advarte han den kommende regjeringen mot å bruke sitt eierskap til å blande seg inn i driften. Han vil med andre ord ikke at hans største eier, næringsministeren, skal blande seg bort i hvordan han styrer butikken. Hadde han sagt det samme om en privat aksjonær med like mange aksjer, hadde han antakelig fått sparken.

Eivind Reitens uttalelser kan tolkes på to måter: Den snille tolkingen er at staten, som andre eiere, får øve sin innflytelse gjennom selskapets organer, det vil si styre og bedriftsforsamling. Staten er representert begge steder, og næringsministerens kanaler inn i selskapet går gjennom dens representanter. Det er et uangripelig standpunkt. Den mindre snille tolkningen er at staten, i motsetning til andre eiere, får sitte stille og være såkalt passive eiere og overlate til konsernledelsen selv å stake ut selskapets kurs. Slik har selskapet i all hovedsak vært styrt i det meste at dets 100-årig historie, og det har vært vellykket.

Statoil-sjef Helge Lund ber i en kronikk i Aftenposten om at oljevirksomheten utvides i Barentshavet og at det også åpnes for leting etter olje og gass utenfor Nordland, det vil si utenfor Lofoten. Begge deler er svært kontroversielt, og blant de vanskeligste sakene som de tre rød-grønne skal forhandle om på Soria Moria de to nærmeste ukene. Det er likevel liten grunn til å hisse seg opp over Statoil-sjefens «innblanding» i forhandlingene. Ytringsfriheten gjelder også for Helge Lund, og hans jobb er å ivareta selskapets interesser på beste måte. Hans ansvar begrenser seg imidlertid til Statoil. Regjeringen har også ansvar for miljø- og fiskeriinteresser, og må sette oljevirksomheten inn i en bredere sammenheng enn det Statoil-sjefen behøver.

Både Eivind Reiten og Helge Lund har en politisk fortid. Reiten har to ganger vært statsråd for Senterpartiet mens Lund har vært rådgiver i Høyres stortingsgruppe. Mer enn andre næringslivsledere vet de derfor at staten ikke først og fremst er tung eier i store selskaper for å heve utbytte, men fordi selskapenes virksomhet har stor samfunnsmessig betydning. Staten vil derfor forsømme sitt eieransvar om den ikke aktivt er med på å styre selskapenes utvikling.

Eierskap gir rett til innflytelse. Også når eieren er staten. Det må de eierne har satt til daglig ledelse finne seg i, eller finne noe annet å gjøre.

Artikkeltags