Eggums jubelår

Jan Eggum feirer 60 år med 60 nye låter.

Jan Eggum feirer 60 år med 60 nye låter. Foto:

Artikkelen er over 7 år gammel

Snart har han levd 60 år på kloden. Det skal småbarnsfar, melankoliker, selvironiker og visenestor Jan Eggum feire stort.

DEL

Fredag braker feiringen løs på Rockefeller i Oslo.

Ikke mindre enn tre album skal han slippe i løpet av 2011. Første slipp ut i «Kjærlighet & ærlighet»-trilogien er et popalbum, og det kommer allerede fredag.

– Begynner jeg feiringen nå så har jeg bearbeidet meg ferdig med 60-årskrisen når jeg fyller år i desember, smiler han. Men skynder seg å legge til at han egentlig gleder seg til en helt ny epoke.

– Jeg liker ikke å være 59 år. Det er litt som søndager. Det er slutten på noe. Det er bedre når mandagen kommer, butikkene åpner og vi tar fatt på ny uke. Sånn blir det nok å fylle 60, smiler han. Og oppviser særdeles optimistiske takter – til «angstfylt melankoliker» å være.

– Ja, du tenker på Dagbladets angstvinkling? He he. Det er jo fint at intervjuet har en retning, og det var altså angsten det intervjuet endte opp med å handle om. Men vi kan jo snakke om noe helt annet. Jeg har det jo egentlig ganske fint, slår sangeren fast. Og legger til:

– Selv om jeg er litt bekymret av natur.

– Paus betydde mye

Vi møter den folkekjære låtskriveren og sangeren i et øvingslokale i Oslo. Fredag fyller han Rockefeller med noe nytt – og noe gammelt. For som han sier: Publikum fortjener å få de gode, gamle slagerne selv om det er et helt lass med nye Eggum-låter på vei.

Og samtidig har altså turen kommet til å se seg litt tilbake for den tilsynelatende evigunge trubaduren. Og vi lurer: Finnes det et spesielt øyeblikk, et gyllent minne, som kan forklare hvorfor han valgte den veien som han gjorde?

– Jeg husker i alle fall et album som gjorde sterkt inntrykk. Det var det første albumet til Ole Paus, det som utkom i 1970. Da var jeg 18 år og hadde begynt å skrive sanger. Jeg husker at jeg tenkte: Nå må jeg enten gi meg – eller bli mye bedre.

Han minnes også at Beatles, og da særlig Paul McCartney, betydde mye.

– Og som McCartney hadde sitt Beatles så har du – i alle fall innimellom – Gitarkameratene. Hvordan opplevde du fjorårets comeback med gutta?

– Helt fantastisk! Det er en av mine aller største konsertopplevelser. Det å innta Olavshallen i Trondheim, og møte en sal som var så til de grader klare for å se oss igjen, var en utrolig følelse.

Selvironi

Tidvis opptrer også Eggum sammen med sin 23 år yngre samboer, visesangeren Kaia Huuse. Sammen har de barna Bastian (5) og Hennika (2). Eggum snakker varmt om familien.

– Kjæresten min tar unna mye når jeg er ute og spiller. Men jeg mener jeg gjør det godt igjen i de periodene hvor jeg er hjemme. Da står jeg gjerne opp klokka seks med minstemann seks dager på rad.

– Hvordan er det å spille sammen med den man til daglig deler alt med?

– Vi er flinke til å finne balanse og spiller bare sammen så ofte at det tåles. Og da har vi det moro.

– Har hun brakt mer selvironi inn i livet ditt?

– Ja, hun er i alle fall flink til å parodiere meg, humrer Eggum. Og sier at Huuse også gir ham plass til å feire – et helt år til ende.

– Men i mai er det hennes tur. Da skal hun slippe plate, skyter han inn.

Går i bølger

Eggum møter i oss i øvingsstudio og vi får høre en smakebit av hva som vanker når han inntar Rockefeller fredag. Han ser at det er et ambisiøst løp han har lagt opp til i år, med utgivelsen av 3 doble CD-er innen utgangen av 2011.

Etter popalbumet vanker det et album i samarbeid med jazz- og klassiske musikere. Og sist – når 60-årsdagen nærmer seg – kommer en CD med ferske konsertopptak.

– Har det vært stunder der du har vært nær ved å gi opp musikeryrket?

– Nei. Men 80-tallet var litt trått. Det var synth og Duran Duran, og jeg var ikke akkurat den hippeste i klassen. Men det kom seg, fra 1989–1994 opplevde jeg en enormt opptur igjen, så alt går i bølger. Bare se på norskspråk-bølgen blant de unge Bergensbandene nå.

– Så du liker Lars Vaular og John Olav Nilsen & Gjengen?

– Jeg ikke bare liker dem! Jeg jobber gjerne sammen med dem. Min filosofi er: I stedet for å bli en sur grinebiter, så får man heller slå seg sammen med de nye. Og uansett alder skjer veldig mye spennende i norsk musikk akkurat nå. (ANB-NTB)

Artikkeltags