Gruvebluegrass fra Dunderland

Marshall Monrad Band slipper en skive med gruveinspirert bluegrass, kalt "Minerals & Mud". Bjørn Nilsen (t.h) og Cato Monrad i front, sammen med Joachim Svendsen med gitar og Erlend Hølland på ståbass.

Marshall Monrad Band slipper en skive med gruveinspirert bluegrass, kalt "Minerals & Mud". Bjørn Nilsen (t.h) og Cato Monrad i front, sammen med Joachim Svendsen med gitar og Erlend Hølland på ståbass. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Da Marshall Monrad Band gikk i studio for å spille inn sin andre bluegrasskive, viste det seg at gruvedrift ble et gjennomgangstema.

DEL

Bluegrass var opprinnelig arbeidernes musikk, i fjellområdene i Virginia og Kentucky der det fantes mye gruvedrift. Også bandets to frontfigurer har sin egen – heilnorske – vri når det kommer til gruvebakgrunn.

– Besteforeldrene mine bodde i Dunderlandsdalen, og jeg var mye hos dem som gutt, sier Bjørn Nilsen, mens bestemoren til Cato Monrad drev landhandel i dalen som nå riktig er i skuddet; senere i år kommer det en grøsser rett og slett kalt «Dunderland» og innspilt i gruvedalen.

– Bestemoren min solgte verktøy blant annet til Dunderland Iron Ore Company, sier Monrad. Navnet på det utenlandske gruveselskapet som drev med jernutvinning i Dunderlandsdalen i Rana i noen årtier fra 1902, er da også blitt til en låttittel på platen «Minerals & Mud».

Ingen purister

Platen byr ellers på låttitler som «Coal Mine Town», «Miner's Blues» og «Railroad Line» og slippes på det anerkjente svenske plateselskapet Rootsy, som vier seg til musikk med amerikanske røtter.

Dermed får utgivelsen også distribusjon ut i verden.

– Smal musikk er det viktig å få bredt ut, fastslår Bjørn Nilsen.

Samtidig er ikke Marshall Monrad Band purister innen bluegrassjangeren, selv om de har den vanlige instrumentbesetningen.

– I gamle dager tok man de instrumentene som var tilgjengelige, ofte lette instrumenter som var greie å få med seg på dans, sier Cato Monrad, som spiller banjo i tillegg til å synge.

– Alt var variert i starten, noen steder gikk bluegrassmusikken i retning av salmer. Det sies at Ralph Stanley pleide å drikke whisky og synge salmer for å holde seg våken når bandet var på vei til neste spillejobb, ler Bjørn Nilsen.

The Stanley Brothers var bluegrassduoen som slo gjennom i USA rett etter krigen. Ralph, den gjenlevende broren, medvirket med en a capellasang i «Oh Brother, Where Art Thou».

– Når han synger «Oh Death», er du så nær kilden du kommer, sier Nilsen.

Evigvarende

Nilsen, som skriver flesteparten av låtene, har rockebakgrunn. Det merkes. Det tror de to frontmennene også er årsaken til appellen, at de krysser over mot andre sjangre der det passer.

– Vi tar det vi har – og har med oss. Vi bestemte oss ikke for å lage dette bandet for å spille bluegrass fordi det har vært i skuddet, sier Monrad.

Kvartetten samlet seg med ønske om å lage akustisk musikk.

– Låtbasert, akustisk musikk er evigvarende, fastslår Nilsen, mens Monrad påpeker at nettopp bluegrassjangeren er krevende å spille fordi den kun er strengebasert.

– Det er ingenting å gjemme seg bak. Som gamle musikere synes vi det er artig å spille, du må være skjerpet hele tiden, sier han.

På «Minerals & Mud» bys det på en flott gjesteliste med sangere som Stephen Ackles, Tone Silvia Holen, Tore Andersen, Tove Bøygard og Paal Flaata, mens sterke navn som blant andre Knut Hem (dobro) og Øystein Fosshagen (fele, mandolin) bidrar på instrumentalsiden.

Nå bærer det ut på turné for Marshall Monrad Band – med eller uten salmesang på landeveien.

Her blir Marshall Monrad Band å høre

* 19. januar – Lillestrøm

* 20. januar – Buckleys, Oslo

* 29. februar – Herr Nilsen

* Turné på Sørlandet ved påsketider

* Finnmarksturné i april

* Festivaler på Østlandet utover våren (ANB-NTB)

Artikkeltags