Valgte filmmusikken selv

Tore Renberg har satt sammen filmmusikkplata til «Mannen som elsket Yngve».

Tore Renberg har satt sammen filmmusikkplata til «Mannen som elsket Yngve». Foto:

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

Da boka hans «Mannen som elsket Yngve» skulle bli film, krevde Tore Renberg selv å få velge ut filmmusikken.

DEL

Resultatet er blitt et unikt overblikk over det andre 80-tallet.

– I all beskjedenhet har jeg skrevet de unge alternatives roman. Og nå har jeg laget de unge alternatives samleplate, påstår Tore Renberg.

Mandag utgis den doble cd-en med filmmusikken til «Mannen som elsket Yngve». Onsdag starter Renberg en norgesturné med førpremierer på filmen, og neste fredag har den ordinær kinopremiere over hele landet.

Sammen med filmens produsenter og et utvalgt team rådgivere har Renberg, selv ivrig platesamler, satt sammen to cd-er med klassisk angloamerikansk alternativrock fra 1977 til 1990, side om side med ukjente perler fra norsk nyveiv.

– Legger du de norske sporene sammen, får du et snitt av det alternative 80-tallet i Norge: Det starter med Stavangerensemblets første singel «Kan'kje finna fingen min» fra 1978 og slutter med Mighty Dogfood «Honey Head» fra 1991. Mange av disse låtene har aldri vært å få tak i på CD før. 80 prosent av utvalget er mitt, sier Renberg, som selv har skrevet om hver låt i omslagsheftet.

Brukte penger

Den påkostede filmen følger 17-årige Jarle Klepp i det alternative musikkmiljøet i Stavanger i årene rundt 1990. For Jarle er musikken svært viktig – og derfor måtte musikken i filmen være like sentral – og ikke minst, korrekt, påpeker forfatteren. Filmmusikken inneholder også fire låter fra filmens fiktive Mattias Rust Band, laget av Geir Zahl.

– Jeg har ofte irritert meg over at ingen gidder å bruke tid og penger på musikken i norske filmer. Mens utenlandske filmer har utrolig bra lydspor og fullt av fete låter. Så jeg sa fra med en gang til de som ville produsere «Mannen som elsket Yngve» at de risikerte evig fiendskap hvis ikke de ikke brukte ordentlig med penger på musikken. Og de var med. De skjønte at filmen ville få et ordentlig løft hvis de brukte 100.000 – eller vel så det – på musikken, sier Renberg.

Om identitet

For rollefiguren Jarle Klepp – og for den unge Tore Renberg tidlig på 90-tallet – var musikken man likte en måte å markere hvem man var.

– «Mannen som elsket Yngve» er en historie om identitet, og filmens hovedperson bruker musikk for å markere avstand. Som ung er han en del av sin samtids populærkultur – a-ha, Duran Duran, Wham og den slags band. Men disse artistene korresponderer ikke med den personen han vil være. De tøffeste folkene rundt ham snakker om helt andre navn – The Cure, Nick Cave, Stone Roses, og han tiltrekkes av glansen fra det som bare de få har oppdaget. Dette var i en tid med langt større skille mellom alternativ kultur og mainstream, sier Renberg. (ANB)

Artikkeltags