Mer til det offentlige?

Fagforbundets leder Mette Nord vil ha en «forpliktende økonomisk opptrappingsplan for offentlig sektor».

Fagforbundets leder Mette Nord vil ha en «forpliktende økonomisk opptrappingsplan for offentlig sektor». Foto:

LOs største forbund vil ha en «forpliktende økonomisk opptrappingsplan for offentlig sektor».

DEL

KOMMENTARFagforbundet vil ventelig vedta dette på sitt landsmøte neste uke.

– Vi krever tilstrekkelige overføringer til kommunene slik at kommunene kan løse de store velferdsoppgavene de har, sier forbundsleder Mette Nord til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Hun nevner spesielt områdene skole, barnehage og eldreomsorg. Mette Nord etterlyser også en kompetansereform som gjør at de ansatte i kommunene kan møte det teknologiske skiftet på en god måte.

Forbundslederen mener det er helt naturlig at offentlig sektor vokser i takt med at behovene i befolkningen øker. Hun poengterer at offentlig sektor er arbeidskrevende og viser blant annet til at barnehagene ikke kan automatiseres. Men sentrale økonomer vender tommelen ned for Fagforbundets ønske om en opptrappingsplan.

Du kan også følge de daglige kommentarene på Twitter.

– Ingen andre land har flere offentlig ansatte enn oss i prosent av sysselsettingen. Ingen land bruker en større del av verdiskapningen på offentlige utgifter, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO. Dette er kjente toner fra næringslivets side. Mer interessant er det imidlertid at også LOs sjeføkonom, Roger Bjørnstad, er på det samme hakket. De siste fire årene har det vært en sterk underliggende vekst i offentlig forbruk. Finansavisen spør Bjørnstad om dette kan vedvare. «Nei, det kan ikke fortsette. Vi må ha lavere vekst også i offentlig forbruk. Det krever strengere prioriteringer også på utgiftssiden av statsbudsjett», svarer LOs sjeføkonom.

Bjørnstads uttalelse står i grell kontrast til Fagforbundets ønske om en forpliktende opptrappingsplan. Nå er riktignok ikke Mette Nord konkret på hva hun legger i kravet om «tilstrekkelige overføringer», men vi har en sterk følelse av at Bjørnstad og Nord ikke er helt på linje. Her står vi overfor en dragkamp innad i LO-familien. Spørsmålet er så hvor mye LOs største forbund, med 350.000 medlemmer i ryggen, skal sette inn på å vinne denne kampen. Privat «sektor» i LO, anført av Fellesforbundet, kan fort komme til å bli overkjørt. På den annen side er det forbilledlig bred enighet om behovet for økt kompetanse. Her trengs det reformer, både i privat og offentlig sektor.

LO-familien bør ta LO-økonomens beskjed om lavere vekst i offentlig sektor alvorlig.

I fjor oversteg offentlige utgifter for første gang mer enn halvparten av brutto nasjonalbudsjett. Det var lenge en magisk grense. Men etter at oljeinntektene i stadig større grad blir brukt til å smøre statsbudsjettene, kan vi ikke lenger se så stivbeint på denne grensen. LO-familien bør likevel ta LO-økonomens beskjed om lavere vekst i offentlig sektor alvorlig. Når inntektene fra oljen nå avtar, vil Norge bli enda mer avhengig av vekst i privat næringsliv. Og nye skattelettelser til folk flest vil gjøre vondt verre.

Artikkeltags