Politidirektoratet eser ut

Lønningene til polititoppene, blant dem politidirektør Odd Reidar Humlegård, er svimlende, skriver ANBs kommentator.

Lønningene til polititoppene, blant dem politidirektør Odd Reidar Humlegård, er svimlende, skriver ANBs kommentator. Foto:

Nå er det 320 byråkrater i den sentrale etaten som styrer politiet her til lands.

DEL

KOMMENTARBare på fire år har det blitt over 100 flere ansatte i Politidirektoratet (POD).

Lønningene til polititoppene er svimlende. Politidirektør Odd Reidar Humlegård tjener over 1,6 millioner kroner og kan dermed skilte med en lønn som er litt over statsministerens. VG kunne forleden fortelle at 22 av toppene i Politidirektoratet har over én million i lønn.

Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp) skylder i stor grad på den forrige regjeringen ved å vise til at den store økningen i POD skjedde fram til 2014. Etter det kom økningen i form av midlertidige prosjektstillinger. Disse er opprettet for å ta seg av politireformen, IKT-utvikling og HR-oppgaver.

Du kan også følge de daglige kommentarene på Twitter.

For å få det rette perspektivet på situasjonen, bør vi ta med at det er 17.000 årsverk innen politi- og lensmannsetaten. Nesten 2.000 av disse stillingene har kommet under dagens regjering. Det hører samtidig med til historien at Frp tidligere har gått inn for å legge ned POD, men et knapt flertall på Frp-landsmøtet i vår landet på at det er nødvendig å beholde dette direktoratet.

– Og det tror jeg var et klokt vedtak, fordi politiet må ha en nasjonal styring og ledelse, særlig når man skal gjennomføre en stor og tung reform, sier Amundsen. Ministeren poengterer at han er veldig opptatt av å hindre en byråkratisering av politiet. Toppen på ansatte i POD er ifølge ministeren nådd. Åpenbart, mener han.

– Det virker som en vekst som er ute av justisministerens kontroll, sier Ap-nestleder Hadia Tajik. Hun varsler en «full gjennomgang» av PODs rolle dersom Ap får regjeringsmakt etter høstens valg. Også Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum er opptatt av å redusere byråkratiet i politiet.

Her er sakens kjerne. «Nærpolitireformen» er betegnelsen på politireformen som regjeringen lanserte og i stor grad fått bred støtte til på Stortinget. Større og færre politidistrikter skal gi flere politifolk i operativ utetjeneste.

Politikerne må løsne litt på det stramme styringsgrepet.

Hovedgrepet i politireformen synes å være riktig. Det blir flere polititjenestemenn i biler landet rundt og relativt sett færre på kontorene. Men baksiden av medaljen er altså at det blir stadig flere politibyråkrater i Oslo. Her er det noe som har sviktet. Årsaken kan være at det er for mye som skal rapporteres og bli til statistikk. Politikerne liker jo å ha tall å slå i bordet med.

Svaret bør i stedet være å ha større tillit til at politiet lokalt løser utfordringene slik de oppleves ute i felten. Politikerne må løsne litt på det stramme styringsgrepet. Vi må få et reelt nærpoliti, ikke bare på papiret hos byråkratene.

Artikkeltags