SVs vei til makt

Snorre Valen (t.v.), Audun Lysbakken og Kari Elisabeth Kaski kan glede seg over gode SV-tall den siste tiden.

Snorre Valen (t.v.), Audun Lysbakken og Kari Elisabeth Kaski kan glede seg over gode SV-tall den siste tiden. Foto:

SV-ledelsen ser glimt av lys i tunnelen.

DEL

KOMMENTARDen siste tiden har SV ligget stabilt over sperregrensen for utjevningsmandater på Stortinget. I lang tid lå partiet under den magiske grensen, noe som ville ha gjort SVs representasjon til en enmannsgruppe hvis det var valg. Dersom SV får et resultat godt oppe på firetallet, vil partiet kunne få åtte-ti kvinner og menn på Tinget.

Med dette som bakteppe trommer SV-leder Audun Lysbakken sammen til landsmøte på Gardermoen. Han drømmer igjen om makt, etter å ha vært snart fire år i opposisjon. De rødgrønne partiene tapte valget 2013. Da hadde Jens Stoltenberg ledet en regjering av Ap, Sp og SV i åtte år. De siste regjeringsårene ble en skikkelig nedtur i oppslutning for SV.

Du kan også følge de daglige kommentarene på Twitter.

I år er det ikke lenger opplagt at SV går med i regjering dersom de rødgrønne partiene får flertall ved høstens stortingsvalg. SV-ledelsen har skissert tre mulige utganger, avhengig av partiets størrelse og politisk gjennomslag. I «beste» fall kan SV komme med i en Jonas Gahr Støre-ledet regjering, alternativt støtte en slik regjering gjennom en samarbeidsavtale. Tredje mulighet er en ren opposisjonstilværelse, enten fordi SV velger det selv eller blir støtt ut i kulda siden Støre i stedet får KrF med på laget.

Jonas Gahr Støre vil ikke flagge hvilke partier det er mest sannsynlig å danne en eventuell regjering sammen med. Ap-lederen holder alle dørene åpne. De eneste som er utelukket er dagens regjeringspartier, Høyre og Frp. Det synes imidlertid opplagt at Støre må ta med Senterpartiet i regjering. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har nemlig gjort det klart at Sp ikke støtter en regjering som partiet ikke er med i. Samtidig ser det ut til at Sp kommer til å gjøre et brakvalg og få rundt ti prosent.

I denne situasjonen går SVs mulige vei til makt gjennom to spor. SV vil stille politiske krav for å støtte eller bli med i en Støre-ledet regjering. SV-ledelsen har allerede blinket ut fire nærmest ultimative krav: Økt barnetrygd, oljenei utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, nasjonal norm for antall lærere i skolen og forbud mot utbytte i barnehager, barnevern og asylmottak.

SV-leder Audun Lysbakken skremmer med at en Ap-regjering blir kjedelig dersom Støre dropper SV til fordel for KrF.

Samtidig varsler SV-leder Audun Lysbakken at skattene må øke mye mer enn de 15 milliardene som Ap-ledelsen har satt som tak. Lysbakken antyder at det trengs minst 20 milliarder. SV kan score politisk på dette. På den annen side kan det bli Støres akilleshæl.

Paradoksalt nok bruker SV-ledelsen KrFs mulige sidebytte i politikken for alt det er verdt. Lysbakken skremmer med at en Ap-regjering blir kjedelig dersom Støre dropper SV til fordel for KrF. SVs strategi er å «vekke» velgere på den politiske venstresiden. Lysbakken har neppe andre valg. Men det er en farlig linje, for den forutsetter at SV havner på vippen. Det er slett ikke sikkert at det skjer.

Artikkeltags