Den første kvinnen

Hillary Clinton er historisk.

Hillary Clinton er historisk. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Natt til onsdag norsk tid ble Hillary Clinton tidenes første kvinnelige presidentkandidat for et av de to store, amerikanske partiene.

DEL

MeningerPå tide, vil mange si. Ikke minst i et land som vårt, som fikk sin første kvinnelige statsminister for 35 år siden.

Også større land enn Norge har siden vært ledet av kvinnelige politikere, men det er likevel noe spesielt når det nå også kan skje i verdens viktigste demokrati. I en nasjon hvis politiske veivalg har større innflytelse over utviklingen i resten av verden enn noen annet lands. Clinton har selv snakket om å «slå sprekker i glasstaket». Nå er taket i ferd med å forsvinne, og det er viktig i seg selv.

USA er en svært sammensatt nasjon, med sterke rivninger og en rask demografisk utvikling. At en afroamerikansk mann kunne bli president i 2008 er et tegn på nettopp det. Hvis en kvinne blir det samme i 2016, er det nok et tegn på at landet er i endring. Selv om det isolert sett splitter nasjonen, er det på et mer overordnet plan tegn på at det amerikanske demokratiet beveger seg i riktig retning.

Clinton er ikke bare den første kvinnelige kandidaten, hun blir også den med muligens det meste venstreorienterte programmet noen sinne. Ikke sett med europeiske øyne, men i amerikanske sammenheng er den politiske plattform som ble vedtatt denne uken den mest radikale siden 1930-tallet.

Nå står amerikanske presidenter mye friere i forhold til sitt partis program enn europeiske politikere gjør, men det gir uansett et signal om hvilken retning politikken til en president Clinton vil følge.

Clinton fikk ikke sin nominasjon uten motstand. Mange av Bernie Sanders tilhengere truer med ikke å stemme på henne. Selv om Sanders er hovedforklaringen på at partiprogrammet ble så radikalt som det ble, er det ikke nok for enkelte.

En av deres sentrale kritikker mot Clinton er at hun støttet invasjonen i Irak, og som utenriksminister sto for en svært aggressiv amerikansk utenrikspolitikk. De frykter nye kriger og flere soldater til utlandet dersom Clinton blir president.

Clinton er da også en klassisk hauk i utenrikspolitikken. Der skiller hun seg klart fra Donald Trump, som ønsker et mer tilbaketrukket og isolasjonistisk USA, også militært.

For resten av verden vil derfor Clinton i mye større grad enn Trump bety «business as usual» når det gjelder USAs utenrikspolitikk. For noen vil det være gode nyheter, mens andre nok vil være mer skeptiske.

Clinton er ikke bare den første kvinnelige kandidaten, hun blir også den med muligens det meste venstreorienterte programmet noen sinne.

Stein Sneve, kommentator ANB

Artikkeltags