Ikke kutt i reisefradraget

Skattefradraget for pendling har blitt redusert de siste årene.

Skattefradraget for pendling har blitt redusert de siste årene. Foto:

Skattefradraget for daglig pendling er under press.

DEL

KOMMENTARTo ekspertutvalg har foreslått å fjerne denne muligheten, og nå anbefaler også Dagens Næringsliv det samme. «Hvis klimahensyn skulle telle, burde folk få skattefradrag for å bo i gåavstand til jobben, ikke for å ha lang reisevei», skriver DN på lederplass. Avisen hevder at reisefradraget i skatten bidrar til økt transportbruk med de miljøskadene det har.

I forslaget til statsbudsjettet for 2019 legger regjeringen opp til en viss innstramming i reisefradraget. Bunnfradraget økes riktignok med prisveksten, men kilometersatsen står stille og strammes dermed inn. Utgifter til bompenger og ferge skal også inngå i det maksimale beløpet på 74.300 kroner som er taket på ordningen. Det hører med til historien at reisefradraget har blitt betydelig redusert under Erna Solbergs fem år som statsminister. Et øvre tak og høyere bunnfradrag har også ført til at mange pendlere har mistet fradraget.

Du kan også følge de daglige kommentarene på Twitter.

Isolert sett har DN selvsagt et poeng. I en ideell verden vil alle ønske å ha gangavstand, og en kort sådan, til jobben. Men så enkelt er det ikke. Pendling er ofte en fordel for samfunnet. Dersom det blir for dyrt å pendle, vil presset på byer og sentrale strøk øke i form av enda mer tilflytting. Dette presset vil slå ut i økte priser på boliger og større miljøproblemer.

Om lag en tredel av alle arbeidstakere i Norge jobber utenfor egen kommune. Det meste av pendlerstrømmen går fra omegnskommuner og inn mot storbyer. Fradraget for dagpendling fører til at staten taper om lag to milliarder kroner i skatteinntekter. Men dette er en fornuftig investering i en god distriktspolitikk. Reisefradraget er også sosialt utjevnende, for pendlere med lang reisevei bor i stor grad i områder med lav inntekt.

Dersom det blir for dyrt å pendle, vil presset på byer og sentrale strøk øke.

Den gjeldende ordningen for reisefradrag ble innført under Bondeviks sentrumsregjering for tjue år siden. Da ble det et enkelt og svært så ubyråkratisk system der avstanden i kilometer legges til grunn, uavhengig av om det pendles med tog, buss eller egen bil. Isolert sett vil det kunne bli bedre for klimaet dersom det bare ble gitt fradrag for kollektive reiser eller bruk av elbil, men det vil bli et veldig byråkratisk system og i tillegg være dårlig distriktspolitikk. Utflytting av statlige arbeidsplasser fra Oslo og desentralisering er et godt svar.

Klimautfordringen møtes best ved å styrke kollektivtilbudet og legge bedre til rette for bruk av elbil. Reisefradraget kan i tillegg økes for dem som kan dokumentere at de har en eller flere passasjerer med i bilen, men også det kan vise seg å bli for byråkratisk. Det enkleste er ofte det beste.

Artikkeltags