Ti år etter finanskrisen

Finansminister Siv Jensen har strammet inn overfor bankenes lånemuligheter.

Finansminister Siv Jensen har strammet inn overfor bankenes lånemuligheter. Foto:

Det er ti år siden finanskrisen rammet verden og Norge.

DEL

KOMMENTARRåtten boliggjeld i USA sendte oss ut i den største økonomiske krisen siden krakket i 1929. Fortsatt er det noen land som sliter med ettervirkningene, men det går heldigvis bedre økonomisk enn på lenge i toneangivende økonomier.

Norge kom raskt på fote, takket være snarrådig og treffsikker innsats fra regjeringen til Jens Stoltenberg. Finansminister Kristin Halvorsen åpnet for bruk av ekstra oljemilliarder, og trakk også det såkalte gullkortet slik at bankene ikke skulle gå over ende. Og etter den tid har både den rødgrønne og dagens regjering strammet inn regelverket for bankene.

Du kan også følge de daglige kommentarene på Twitter.

Økonomiske eksperter mener at både banker og finansinstitusjoner her til lands er bedre rustet til å møte en ny finanskrise eller et nytt børskrakk om det mot formodning skulle komme. Mer soliditet, krav om økt egenkapital og andre strengere regler fra myndighetenes side bidrar samlet til å skape trygghet i så måte.

Også internasjonalt er finanssektoren bedre stilt enn det som var til tilfelle i 2008. Norske banker skal ikke lenger være avhengig av å låne i markedet, men kunne holde det gående for egen maskin i ett år. Strukturelle og sammensatte spareprodukter er også blitt forbudt, for det var nettopp slik virksomhet som la mye av grunnen for smellen i 2008.

Finanskrisen ble utløst da investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs for ti år siden. Selv om det nå ser nærmest rosenrødt ut, er det to faktorer som gir grunn til litt uro her i Norge. Ola og Kari Nordmann har en stadig økende boliggjeld. Samtidig må vi belage oss på at det historisk unormalt lave rentenivået vil øke noe i årene framover. Den andre faktoren er det faktum at brorparten av oljefondet er investert i aksjer, og dermed vil bli hardt barbert dersom vi får et nytt børskrakk.

Det er god grunn til å minne om at nesten hver sjette krone på statsbudsjettet er en oljekrone. Vi snakker om svimlende 225 milliarder kroner av et fond som i dag har en markedsverdi på 8.500 milliarder. Her må vi huske at politikerne har vedtatt at vi bare skal bruke av det som er avkastningen, altså «rentepengene». Dermed vil oljefondet også komme neste generasjon til gode.

Det er god grunn til å minne om at nesten hver sjette krone på statsbudsjettet er en oljekrone.

Men ved en eventuell ny finanskrise vil heldige Norge kunne «låne» fra fondet. Da gjelder det å holde igjen i gode tider. Det er imidlertid to internasjonale trekk som gir grunn til bekymring. Veksten i Kina hjalp verden ut av finanskrisen, men kinesernes gjeld har økt. Også i USA øker gjelden ved at Donald Trump uklokt gir gass med skattekutt i en oppgangsperiode. Det skjer samtidig som Trump ypper til en handelskrig som setter Kina og EU under større press.

Artikkeltags