Norge i Europa

Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) har lansert regjeringens nye strategi for samarbeid med EU.

Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) har lansert regjeringens nye strategi for samarbeid med EU. Foto:

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide la nylig fram regjeringens strategi for forholdet til EU.

DEL

KOMMENTARI de siste 50 årene har alle norske regjeringer ført det som går under betegnelsen aktiv europapolitikk. Dette begrepet er riktignok lite presist, og det har også blitt farget av at det norske folket både i 1972 og 1994 sa nei til norsk EU-medlemskap. Oppsummert må vi likevel kunne slå fast at ulike regjeringer har forsøkt å gjøre det beste ut av situasjonen ved å knytte seg sterkt til EU. Sterkest skjedde dette gjennom EØS-avtalen i 1992. Spissformulert ble Norge tre firedels medlem av EU, uten stemmerett.

Regjeringens nye strategi for samarbeidet med EU er full av mange ord og formuleringer som de fleste kan slutte seg til. Men vi skimter også noen nye trekk og tanker som det er grunn til å dvele litt ved. Direktøren for Norsk utenrikspolitisk institutt, Ulf Sverdrup, mener til og med å se et taktskifte i norsk europapolitikk.

Du kan også følge de daglige kommentarene på Twitter.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) er overbevist om at europeisk samarbeid vil bli enda viktigere i årene som kommer. Dette er nødvendig for blant annet å møte globale utfordringer som flyktningestrømmer og klimaendringer. Søreide trekker fram to konkrete områder som vil få mer oppmerksomhet i europapolitikken. Det ene er kampen mot arbeidslivskriminalitet. Det andre er sikkerhets- og forsvarspolitikken, der EUs medlemsland nå forsterker samarbeidet.

Dette synes å være en fornuftig prioritering. Norges sikkerhet, frihet og velferd avhenger av at Europa som helhet utvikler seg i en positiv retning. Derfor må Norge være tidlig og tett koblet mot debatten i EU slik at vi ikke havner i bakleksa. Nato er selvsagt bærebjelken i Norges forsvars- og sikkerhetspolitikk, men våre venner i EU blir også viktig i så måte.

EØS-avtalen står naturlig nok i en særstilling, og her har Norge en særlig oppgave i ikke å ødelegge for oss selv ved å skape usikkerhet. Dette ansvaret bør hvile tungt spesielt på Ap, Høyre og KrF i en tid hvor det blåses liv i debatten om alternative løsninger. Alternativet til EØS er ikke en handelsavtale, men fullt EU-medlemskap - og det siste er ikke lenger aktuell eller prioritert politikk for noen. 

Nato er selvsagt bærebjelken i Norges forsvars- og sikkerhetspolitikk, men våre venner i EU blir også viktig i så måte.

 

Det er positivt at regjeringen vil forsøke å bedre markedsadgangen for varer som ikke er omfattet av EØS, særlig sjømat. Men dette vil bli mildt sagt krevende. EU vil neppe gi ved dørene i en tid hvor det forhandles om Storbritannias brexit. Det er grunn til å minne om at Norge frivillig har inngått EØS-avtalen. Også framtidige avtaler med EU bør være basert på ønsker fra norsk side. Det føles bare som tvang. Frivillig tvang.

Artikkeltags