Balansert oppgjør

LO og NHO ble enige om årets lønnsoppgjør tirsdag kveld.

LO og NHO ble enige om årets lønnsoppgjør tirsdag kveld. (Foto: )

Vi har fått et balansert lønnsoppgjør som alle parter bør kunne leve godt med.

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

KOMMENTARLO og NHO ble tirsdag kveld enige i årets lønnsoppgjør. Alle får et generelt tillegg på 50 øre timen. I tillegg gis det lavlønnstillegg på halvannen krone. Samlet skisserer partene en ramme på 2,4 prosent i økt lønn.

Lønnsoppgjøret innebærer at arbeidstakere flest får en liten reallønnsøkning. Dette står i grell kontrast til situasjonen i fjor, der høyere prisstigning enn forventet sørget for at reallønna sank i verdi. Økt strømpris slo spesielt negativt ut i så måte. Nå er det spådd en prisstigning på to prosent, noe som altså innebærer at det i snitt kan bli reallønnsøkning på 0,4 prosent.

Du kan også følge de daglige kommentarene på Twitter.

– Dette er et solidarisk oppgjør. Vi har sikret et generelt tillegg til alle og et løft for de lavest lønte, mange av dem kvinner, sier LO-leder Gerd Kristiansen. Hun poengterer at LO har vist ansvarlighet i en situasjon med rekordhøy arbeidsledighet.

NHO-sjef Kristin Skogen Lund mener at arbeidsgiverne har strukket seg langt. Hun legger vekt på at lønnsøkningene her hjemme må være lavere enn de landene vi konkurrerer med. På forhånd gjorde hun det derfor klart at grensen for NHO lå på 2,5 prosent, siden det er anslaget for utviklingen i de aktuelle landene som det er naturlig å sammenlikne seg med.

Det hører med til historien at sjefen for NHO-foreningen Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, ville ha et nulloppgjør. Men slik ble det ikke. Null ville ha vært tull i dagens situasjon, både fordi det er litt lysere økonomiske utsikter og det faktum at arbeidstakerne mistet kjøpekraft i fjor.

Vi regner med at også topplederne og eierne i næringslivet viser den samme moderasjonen.

Norske arbeidstakere fortjener en god og anstendig lønn. Samtidig er norske bedrifter avhengige av å selge det de produserer. Derfor må industriens tåleevne legge malen for oppgjøret. Som så mange ganger tidligere har det skjedd i år. De kommende lønnsoppgjørene i så vel privat som offentlig sektor må lojalt holde seg innenfor rammen på 2,4 prosent. Vi regner med at også topplederne og eierne i næringslivet viser den samme moderasjonen. Regjeringen må også unngå å øke forskjellene i det norske samfunnet.

I år er det et såkalt mellomoppgjør, hvor det bare forhandles om kroner og øre. Da er det som oftest et samordnet oppgjør i regi av LO og NHO. Resultatet i år er en tusenlapp mer til arbeidstakere flest og rundt 4.000 kroner til lavtlønte. Dermed har oppgjøret også fått en klar likelønnsprofil, siden godt over halvparten av dem som nyter godt av lavlønnstillegget er kvinner.

Samlet sett har vi fått et balansert lønnsoppgjør som alle parter bør kunne leve godt med. Dette er et resultat av kollektiv fornuft i arbeidslivet.

Artikkeltags