Organisert arbeidsliv

Ap-leder Jonas Gahr Støre lover å øke skattefradraget for fagforeningskontingent. Her i samtale med LO-leder Gerd Kristiansen.

Ap-leder Jonas Gahr Støre lover å øke skattefradraget for fagforeningskontingent. Her i samtale med LO-leder Gerd Kristiansen. Foto:

Størrelsen på skattefradraget for fagforeningskontingent kommer til å bli et hett politisk tema.

DEL

KOMMENTARHøyres programkomité forslår å beholde fradraget på dagens nivå. Ap-leder Jonas Gahr Støre lover å øke fradraget.

I dag kan fagorganiserte trekke fra 3.850 kroner på kontingenten. Dette beløpet har stått stille siden 2013, noe som innebærer at verdien av fradraget i realiteten har blitt redusert. Ap foreslår derfor å øke fradraget til 4.200 kroner neste år, og Støre varsler i tillegg en «betydelig» økning i årene framover.

Skattefradraget for fagforeningskontingent ble innført i 1977. Den gang var fradraget på 1.400 kroner og dekket de fleste kontingentene. Samtidig ble det innført inntektsfradrag for arbeidsgiveres kontingent til sine foreninger. Her er det altså en logisk balanse i arbeidslivet.

Du kan også følge de daglige kommentarene via Twitter.

Så hører det med til historien at Bondevik I-regjeringen halverte fradraget for fagorganiserte fra 1.800 til 900 kroner i 1999. Denne reduksjonen berørte arbeidstakerne ensidig.

Den rødgrønne regjeringen rettet imidlertid opp i denne fadesen ved gradvis å øke fagforeningsfradraget til 3.850. kroner i 2013. Erna Solbergs regjering har så holdt beløpet på dette nivået i fire år. Problemet er bare at lønnsøkningen har svekket realverdien av dette fradraget.

I 2009 utgjorde skattefradraget 54 prosent av en vanlig industriarbeiders kontingent. I dag har denne prosentandelen sunket til 48. Samtidig har arbeidsgivers andel stått konstant på 60 prosent. Staten spanderer slik sett 16 prosent av kontingenten som arbeidsgiverne betaler, mens fagorganiserte bare får subsidiert 13 prosent av kontingenten. Ubalansen har altså økt. Om ti år vil arbeidsgiverne ha nesten dobbelt så god uttelling som fagbevegelsen dersom beløpet for fagorganiserte blir stående fast på dagens kronenivå.

Et organisert arbeidsliv etter den norske modellen har mange plussfaktorer som det er gode grunner til å slå ring om. En høy grad av koordinert lønnsdannelse har bidratt til høy verdiskapning, lav arbeidsledighet, jevn inntektsfordeling og høy reallønnsvekst.

Et organisert arbeidsliv forutsetter en høy organisasjonsgrad både i fagbevegelsen og blant arbeidsgiverne. Her kommer fradraget i skatt inn som et enkelt og effektivt virkemiddel ved at det stimulerer til økt organisering. Her bør regjeringen bidra som en seriøs tredjepart.

Et organisert arbeidsliv etter den norske modellen har mange plussfaktorer som det er gode grunner til å slå ring om.

Det bekymrer at graden av fagorganisering synker, spesielt i store deler av privat sektor. På denne bakgrunn vil det være i alles interesse å øke skattefradraget for fagforeningskontingent. Det bør være et av de store grepene for å ta det organiserte arbeidslivet på alvor.

Artikkeltags