Danskenes EU-skepsis

Statsminister Lars Løkke Rasmussen gikk på et nederlag i den danske folkeavstemningen.

Statsminister Lars Løkke Rasmussen gikk på et nederlag i den danske folkeavstemningen. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Et klart flertall av danske velgere sa nei til utvidet deltakelse i EUs justissamarbeid.

DEL

KOMMENTAR53 prosent vendte tommelen ned for opplegget til regjeringen. Bakgrunnen er blant annet at Europol går fra å være et mellomstatlig organ til å bli overnasjonalt. Dermed må Danmark forhandle fram en spesialavtale for fortsatt å kunne være med i det europeiske politisamarbeidet. Norge har allerede en slik spesialavtale.

Resultatet i folkeavstemningen er et klart slag i ansiktet på den danske makteliten generelt og statsminister Lars Løkke Rasmussen spesielt. Seks av ni partier i Folketinget anbefalte velgerne å stemme ja, men velgerne ville det altså annerledes. Danmark har vært medlem av EU siden 1973, men danskene har et noe anstrengt forhold til unionen. Det har ført til at Danmark har måttet reservere seg til deler av EU-samarbeidet. Nei-flertallet må tolkes som en økende EU-skepsis i Danmark. Resultatet viser også styrken til det innvandringskritiske Dansk Folkeparti, som tidligere i år gjorde et brakvalg.

Du kan også følge de daglige kommentarene via Twitter

Lars Løkke Rasmussen lover full respekt for danskenes beslutning, men han velger å tolke avgjørelsen slik at det kan forhandles om en fortsatt tilknytning til Europol. Det hører med til historien at den danske statsministeren ønsker en allianse med sin britiske kollega, David Cameron, som jo har lovet folkeavstemning om britisk EU-medlemskap i 2017. Lars Løkke Rasmussen vil stille seg solidarisk med Cameron i bestrebelsene for å få en nyordning for Storbritannia. Det vil være i Danmarks interesse at også Storbritannia får en særstilling som likner den danskene fortsatt må ha.

Danskenes nei-svar og britenes skepsis er nye symptomer på at EU er i en dyp krise. Dette kommer på toppen av den økonomiske krisen som herjer i flere av EU-landene sør i Europa. I tillegg har den dårlige taklingen av flyktningkrisen ført til delvis sammenbrudd i Schengen-systemet som skal sikre EUs yttergrenser. Samlet sett har nok dette medvirket til at EU-skepsisen i Danmark har økt.

Flere spesialavtaler vil uthule fellesløsningene som EU baserer seg på. Vi vil dermed få et EU som blir mer fragmentert. Euroen vil fortsatt være en valuta som gjelder for en begrenset del av unionen. På samme måte vil Schengen-området fortsatt ha huller. Og så forsøker altså både britene og danskene å få flere skreddersydde unntak. Dette kommer på toppen av EØS-avtalen, som gir en spesiell tilknytning for Norge, Island og Liechtenstein. Spørsmålet er så hvordan EU-systemet og velgerne klarer å møte disse utfordringene. EU er i ferd med å bli like gjennomhullet som en sveitserost.

Nei-flertallet må tolkes som en økende EU-skepsis i Danmark.

Artikkeltags