Alliert hjelp i Norge

Amerikanerne vil sette Rygge flyplass i stand til å ta imot USAs kampfly.

Amerikanerne vil sette Rygge flyplass i stand til å ta imot USAs kampfly. Foto:

Det har blusset opp en debatt om Norges basepolitikk blir uthult gjennom økt tilrettelegging for allierte styrker på norsk jord.

DEL

KOMMENTARDet er en interessant problemstilling som ikke minst våre fremste politikere bør gå inn i. Høsten 2016 besluttet regjeringen at inntil 330 amerikanske marinesoldater skal kunne drive rotasjonsbasert øving og trening med base på Værnes i Trøndelag. Før jul kunne Sarpsborg Arbeiderblad melde at Kongressen i USA har bevilget over 10 millioner dollar for å klargjøre Rygge flyplass i Østfold for amerikanske kampfly. Det pågår en dialog mellom norske og amerikanske myndigheter om Rygge-planene. Regjeringen har ennå ikke tatt stilling til dette spørsmålet.

Den selvpålagte basepolitikken har sitt utspring i en erklæring fra regjeringen 1. februar 1949, altså to måneder før Norge gikk inn i Nato. Erklæringen var er svar på et konkret spørsmål fra Sovjetunionens ambassadør til Norge. I erklæringen slås det fast at Norge ikke skal åpne baser for fremmede makters stridskrefter på norsk jord så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep. Formålet var å ikke hisse opp vår nabo i øst unødig.

Du kan også følge de daglige kommentarene på Twitter.

Basepolitikken er ikke statisk, men litt tøyelig. I den kalde krigens tid presiserte nemlig norske myndigheter at det var åpning for kortvarige opphold fra allierte styrker. Norge tillot også Nato å bygge kommandoinstallasjoner og finansiere anlegg. Våre allierte fikk også anledning til å etablere forhåndslagre av ammunisjon og utstyr her til lands. Moskva protesterte, men Norge vendte det døve øret til.

Intensjonen i basepolitikken ligger imidlertid fast. Det er Norge som bestemmer over det som skjer militært på norsk territorium. Historisk har Arbeiderpartiet og Høyre slått ring om basepolitikken uavhengig av hvem av partiene som har sittet i regjering. Noen ganger har det endt med fruktbare kompromiss, som forhåndslagring i Trøndelag framfor å velge en mer framskutt plassering i Nord-Norge. Russlands annektering av Krim og aggresjon i Ukraina har ført til en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Norge flytter dermed klokelig noen kapasiteter lengre nord.

Basepolitikken er ikke statisk, men litt tøyelig.

For noen år siden hadde Norge ti ulike baser som kunne ta imot allierte fly. Nå har vi bare Bodø og Sola. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) ønsker i stedet å bruke Evenes og Rygge til slike formål. På denne bakgrunn bør regjeringen og stortingsflertallet si ja til USAs planer om å bruke Rygge-flyplassen til å huse inntil fire amerikanske kampfly. Økt alliert trening i Norge og bedre tilrettelegging for allierte vil tjene Norges sikkerhet. Stikkordet er rotasjon.

Artikkeltags