Angrepet på Syria

Natt til lørdag aksjonerte USA, Frankrike og Storbritannia ved å sende over 100 raketter mot strategiske mål i Syria.

Natt til lørdag aksjonerte USA, Frankrike og Storbritannia ved å sende over 100 raketter mot strategiske mål i Syria. Foto:

Natt til lørdag gjennomførte USA, Storbritannia og Frankrike et militært angrep mot Syria.

DEL

KOMMENTAROver hundre raketter ble avfyrt målrettet mot syriske anlegg, blant annet to lagre for kjemiske våpen og et forskningssenter for utvikling av kjemiske våpen. Ingen menneskeliv skal ha gått tapt, og aksjonen varte bare i tre kvarter.

Angrepet var en reaksjon på den syriske regjeringens bruk av kjemiske våpen. Bakgrunnen er at verden i prinsippet har stått samlet mot bruk av kjemiske våpen siden grusomhetene under første verdenskrig. USA-president Donald Trump ga klarsignal til den militære aksjonen, som formelt sett er et brudd på folkeretten.

Du kan også følge de daglige kommentarene på Twitter.

Aksjonen må imidlertid sees i lys av at FNs sikkerhetsråd i 2013 kom med et klart pålegg overfor Syria om å destruere sitt kjemiske våpenarsenal. Dessuten er det ikke første gangen at det syriske regimet bruker slike uhyrlige våpen mot sin egen befolkning. Det hører også med til historien at FNs sikkerhetsråd har vært handlingslammet, siden Russland så sent som i forrige uke la ned veto mot en uavhengig mekanisme for å granske bruken av kjemiske våpen. Nå blir det bare undersøkt om det har vært brukt slike våpen, ikke hvem som sto bak.

Vi får stole på at USA og Nato har god nok etterretningsinformasjon om at det virkelig var kjemiske våpen som ble brukt og at det var Assad-regimet som sto bak. Det vil bli mildt sagt pinlig dersom det blir avslørt at så ikke er tilfellet. Vi har ikke glemt Irak-invasjonen i 2003, da det viste seg at rapportene om kjemiske stridsmidler ikke var riktige. Det er å håpe at Vesten har lært. Her hviler det et stort ansvar på Nato. Samtidig er det grunn til å understreke at det var USA, Frankrike og Storbritannia som gikk til aksjon natt til lørdag, ikke Nato. 

Det bør være mulig å kalle en spade for en spade.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) sier at Norge «forstår» aksjonen. Det samme ordet bruker Ap-leder Jonas Gahr Støre. Samtidig er det et faktum at Nato har uttrykt støtte til angrepet, og det må være en uttalelse som også forplikter Nato-landet Norge. Reelt sett har derfor Norge gitt støtte til den militære aksjonen mot Syria. I slike situasjoner er nyansene i ordbruken viktig. Det handler om å sende riktige signaler, både internt og overfor omverden. Men det bør også være mulig å kalle en spade for en spade.

Naturlig nok kom det en kraftig muntlig protest fra Russlands president Vladimir Putin. Men et militært svar fra den kanten synes heldigvis å utebli. Den russiske bjørnen nøyer seg altså med høylydt brumming. Det ser også ut til at president Trump holder seg i skinnet. Ingen er tjent med at Syria-konflikten eskalerer. Verden kan puste lettet ut.

Artikkeltags