Åpning for et 11. skoleår

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner åpner for at elever som sliter skal kunne ta et 11. skoleår.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner åpner for at elever som sliter skal kunne ta et 11. skoleår. Foto:

Ungdomsskoleelever som ikke er klare til å begynne på videregående bør blant annet få mulighet til å gå et 11. skoleår.

DEL

KOMMENTARDet foreslår kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H). Alternativt bør disse elevene få tilbud om forkurs, kombinasjonsklasser eller tilrettelagt opplæring i arbeidslivet.

– Min klare beskjed er at ungdom med dårlige forutsetninger ikke skal havne mellom to stoler, ungdomsskolen som de forlater og videregående skole som de begynner på. Derfor vil jeg at fylkeskommunene skal ta et større ansvar for unge mellom 16 og 24 år, sier Sanner og lover å utrede problemstillingen. Målet er at tettere oppfølging skal sikre at flere elever fullfører og består.

Du kan også følge de daglige kommentarene på Twitter.

Kunnskapsministeren viser til dyster statistikk. Av de 60.000 som forlater grunnskolen er det over 8.000 som har så dårlige karakterer at det blir svært vanskelig å kunne gjennomføre videregående skole. 40 prosent av den aktuelle gruppen faller fra. Lederen i Norsk Lektorlag, Rita Helgesen, synes ideen om et mulig ekstra skoleår er god. Hun viser til et forsøksprosjekt i Drammen som har gitt gode erfaringer.

Flertallet av elevene uten fullført grunnskole er etnisk norske, men andelen med innvandrerbakgrunn er økende. Det er særlig elever med kort botid i Norge som mangler grunnskolepoeng. Mange av disse er gutter fra Afghanistan og Syria. På denne bakgrunn er det interessant å merke seg at Sanner ikke bare er kunnskapsminister, men han har også ansvar for å skape en bedre integrering. 

Frafallet i videregående skole har vist seg å være en vanskelig nøtt å knekke.

Bildet er ikke helsvart. Utviklingen går i riktig retning. Den ferskeste statistikken forteller oss at 74,5 prosent av elevene fullfører og består i løpet av fem års videregående løp. Det er over fem prosentpoeng bedre enn for 10–15 år siden, men likevel langt unna det politiske målet om at ni av ti skal fullføre og bestå. Det hører også med til historien at det er store geografiske forskjeller. Akershus topper med 80 prosent, mens det bare er 61 prosent i Finnmark som gjennomfører videregående skole.

Frafallet i videregående skole har vist seg å være en vanskelig nøtt å knekke. Både politikere og fagfolk har lett litt i blinde uten å finne de rette løsningene. Det politisk korrekte svaret er tidlig innsats, helt fra barnehage og oppover i skolen. Men mens gresset gror, så dør kua. Derfor må fokuset også rettes mot å gjøre forbedringer i både ungdomsskolen og på videregående trinn. Yrkesfagene må for eksempel bli enda mer praktisk rettet.

Det er positivt at Jan Tore Sanner forsøker å gå nye, for ikke å si gamle, veier. Det kan ikke være noe nederlag å gi åpning for et 11. skoleår. Nederlaget vil være å la det gå prestisje i opplest og vedtatt skolepolitikk.

Artikkeltags