Asylsøkere som jukser

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) forsøker å ta omkamp med Stortinget.

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) forsøker å ta omkamp med Stortinget. Foto:

Flertallet på Stortinget har gått inn for at det er domstolene, og ikke utlendingsforvaltningen, som skal kunne frata et statsborgerskap som er gitt på uriktig grunnlag.

DEL

KOMMENTARDette gjelder for eksempel i tilfeller der asylsøkere har løyet på seg feil identitet. Nå forsøker regjeringen å ta omkamp på dette prinsipielle spørsmålet.

Rettssaken om bioingeniøren Mahad Abib Mahamud har satt ekstra fokus på denne problemstillingen. Han har bodd 18 år i Norge, men har nå mistet sitt norske statsborgerskap og er pålagt å forlate landet. UDI mener å kunne dokumentere at Mahamud er fra Djibouti, mens han selv hevder å være fra Somalia. I forrige uke fikk Mahamud avslag på anken i Borgarting lagmannsrett.

Europarådets leder Thorbjørn Jagland ble «eitrende forbannet» over at Norge gjør folk statsløse uten lov og dom. Et bredt flertall på Stortinget påla så regjeringen å endre på systemet, slik at det blir domstolene som i første instans tilbakekaller et statsborgerskap. Argumentet var at det vil gi økt rettssikkerhet. Bare Høyre og Frp stemte imot.

Du kan også følge de daglige kommentarene på Twitter. 

Nå har regjeringen problematisert det omstridte systemet ytterligere. Regjeringen har sendt to alternative modeller på høring, både sin «egen» og Stortingets. Her argumenteres det likevel kraftig for å beholde dagens system, riktignok med noen positive forbedringer. Det foreslås at den anklagede skal gis fri rettshjelp. Videre foreslås det å legge inn en tidsbegrensning i statens adgang til å tilbakekalle et statsborgerskap. Og så foreslås det at barn som hovedregel ikke kan miste statsborgerskapet som følge av feil begått av foreldre eller besteforeldre. Det hører også med til bildet at det vil bli dyrt, byråkratisk og mer tidkrevende å la domstolene få ansvar for å fatte vedtakene.

Mange vil nok karakterisere dette som en fillesak, men det handler om viktige prinsipper. Det er nemlig lang tradisjon i Norge for at domstolene kan kontrollere forvaltningens vedtak og etterprøve om det foreligger misbruk av myndighet. På denne bakgrunn blir det uryddig om domstoler er førsteinstans for tilbakekalling av statsborgerskap. Derfor er det å håpe at Stortinget nå vil se på denne saken med nye øyne, slik at det fortsatt blir slik at det er Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda som fatter vedtak om å frata statsborgerskap. Slike vedtak kan så bringes inn for domstolene dersom det er ønskelig med overprøving. Da blir det reell rettssikkerhet. 

Det blir uryddig om domstoler er førsteinstans for tilbakekalling av statsborgerskap.

Derfor bør UDI fortsatt være førsteinstans når det fattes vedtak om å tilbakekalling av statsborgerskap. Det vil være svært uheldig dersom vi får en utvanning av det klare og prinsipielt viktige skillet mellom forvaltningen og den dømmende makt. Her må politikerne holde tunga rett i munnen. Det er ingen skam å snu.

Artikkeltags