Barna blir vinnere

KrF-ledelsen vil nesten doble barnetrygden. Nestleder Kjell Ingolf Ropstad forklarer for pressen.

KrF-ledelsen vil nesten doble barnetrygden. Nestleder Kjell Ingolf Ropstad forklarer for pressen. Foto:

Barnefamiliene går økonomisk bedre tider i møte.

DEL

KOMMENTARBarnetrygden kommer ventelig til å bli økt uansett hvilket veivalg KrF tar 2. november. Både i Ap og Høyre er det nemlig en åpning for å diskutere dette viktige KrF-kravet. Nå gjelder det å ikke slamre igjen døra, for det vil være ensbetydende med å støte bort potensielle allierte i KrF slik at regjeringsspørsmålet vipper gal vei.

Torsdag presenterte KrF-ledelsen ny politikk for økt barnetrygd. Nå vil KrF øke barnetrygden fra 12.000 til 20.000 kroner i året. Prislappen er 10 milliarder kroner som skal hentes inn ved å skattlegge dem blant oss med høyest inntekt enda hardere. Bakgrunnen er det faktum at barnetrygden har stått kronemessig på samme beløp som i 1996, mens prisveksten har vært 55 prosent i den samme perioden.

Du kan også følge de daglige kommentarene på Twitter.

Det hører imidlertid med til bildet at småbarnsfamiliene generelt har vært budsjettvinnere med milliardpåplussing over en årrekke. Barnehageforliket i 2003 har lagt til rette for tilnærmet full barnehagedekning til en mye lavere pris. I tillegg har foreldrepermisjonen blitt betydelig forlenget. Spørsmålet er derfor om det vil være fornuftig å gi barnefamiliene et ytterligere løft i form av økt barnetrygd. Det må vurderes opp mot andre behov og politiske løfter som allerede er gitt. Stikkord her kan være samferdsel, skole og militær kapasitet. Gratis skolemat kan også være bedre alternativ enn økt barnetrygd. Det finnes ingen fri lunsj, og det er grenser for hvor mye skattene bør økes.

Men KrF-ledelsen har to gode poenger: Det har blitt flere fattige barnefamilier, og fødselsraten i Norge har gått ned. Her bør det tas noen grep. En bedre omfordeling mellom rik og fattig er fornuftig, men KrFs nye modell blir dyr og lite treffsikker. Mer nærliggende burde KrFs «gamle» forslag fra gjeldende stortingsvalgprogram være. Her foreslås det en økt av barnetrygd kombinert med å skattlegge denne ytelsen. Fremskrittspartiets Erlend Wiborg er også blant dem som har sans for en slik modell. Da vil vi i utgangspunktet kunne få en bedre omfordeling internt blant barnefamiliene. De med høyest inntekt vil jo sitte igjen med minst del av barnetrygden etter skatt.

Småbarnsfamiliene har vært budsjettvinnere med milliardpåplussing over en årrekke.

Umiddelbart synes det lettest for KrF å få uttelling for økt barnetrygd i forhandlinger med Ap og Sp, for i dette spørsmålet har SV allerede hengt seg på som heiagjeng. KrF-leder Knut Arild Hareide har imidlertid spilt sine kort dårlig. Kraften i forhandlingsposisjonen blir svekket når KrF foretar veivalget på forhånd. Hareide kan da ikke true med å vende seg til Erna Solberg. Han vil i tilfelle være dømt til å holde på alliansen med Jonas Gahr Støre.

Artikkeltags