Borgerlønn er en dårlig idé

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen NHO-sjef Kristin Skogen Lund er ikke helt på linje i holdningen til borgerlønn.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen NHO-sjef Kristin Skogen Lund er ikke helt på linje i holdningen til borgerlønn. Foto:

Debatten om borgerlønn har igjen blusset opp.

DEL

KOMMENTARBakgrunnen er boken som Ingeborg Eliassen og Sven Egil Omdal har skrevet om dette temaet. I boken vises det til de teknologiske endringene som vil fjerne mange arbeidsplasser og det faktum at stadig flere presses ut av et arbeidsliv som ikke lenger trenger dem.

– For å unngå et framtidig sosialt sammenbrudd må vi tenke nytt om forholdet mellom arbeid og kapital, fritid og velferd, sier forfatterne som mener at den gamle ideen om borgerlønn har fått ny aktualitet. De viser til at flere land allerede eksperimenterer med denne formen for samfunnslønn.

Du kan også følge de daglige kommentarene på Twitter.

Politikere flest vender tommelen ned. Unntaket er Miljøpartiet De Grønne som vil prøve ut borgerlønn overfor noen grupper i samfunnet. Venstre har tidligere luktet på ideen, men borgerlønn står ikke lenger nevnt i Venstres partiprogram. NHO-sjef Kristin Skogen Lund er åpen for borgerlønn, men hun er usikker på om en slik ordning vil gi ønsket effekt. LO-leder Hans-Christian Gabrielsen er derimot krystallklar motstander av borgerlønn.

«Borgerlønn er å gi opp. Jeg nekter å tro at Norge har et bestemt antall jobber, punktum, og så skal vi fordele dem, og for alle andre skal vi ha borgerlønn. Den fallitterklæringen skal vi ikke avgi!» sier Gabrielsen i boken. «Arbeid til alle» har alltid vært fagbevegelsens slagord. Det ligger fast. Og her er LO-lederen på linje med NHO-sjefen, som sier at arbeid er limet i samfunnet.

Derfor er det skuffende at Kristin Skogen Lund sier både ja og nei til ideen om borgerlønn. Hun sier ja dersom en slik ordning fører til at folk ikke trenger å bekymre seg over om de har mat i morgen og hvis det utløser ny kreativitet og mangfold. På den annen side tror NHO-sjefen at samfunnet vil rakne dersom folk mister motivasjonen til å jobbe.

Forskning på eksperimenter i USA og Canada viser at borgerlønn ikke har noen innvirkning på arbeidsviljen. Men Norge er verken USA eller Canada. I Norge har vi liten arbeidsløshet, et sterkt sosialt sikkerhetsnett og relativt små forskjeller mellom rik og fattig. Derfor er det stor risiko for at borgerlønn i Norge vil svekke viljen til å jobbe, spesielt hvis jobben er dårlig betalt og lite givende. Arbeidslivets parter og myndighetene må ta den utfordringen. 

Norge er verken USA eller Canada.

Løsningen er å slå ring om den norske modellen med et sterkt samarbeid mellom fagbevegelse, arbeidsgivere og politikere. NHO biter seg selv i halen ved å åpne for borgerlønn. Vi må øke yrkesdeltakelsen, ikke stimulere til å redusere den. Borgerlønn vil være en fallitterklæring, i beste fall et farlig eksperiment som ikke lar seg reversere. Arbeid må fortsatt være limet i det norske samfunnet.

Artikkeltags