Britenes brexit

Statsminister Theresa May og EU-kommisjonens Jean-Claude Juncker gratulerer hverandre med enighet i første fase av brexit.

Statsminister Theresa May og EU-kommisjonens Jean-Claude Juncker gratulerer hverandre med enighet i første fase av brexit. Foto:

EU og Storbritannia har kommet til enighet om hvordan skilsmissen skal ordnes.

DEL

Dermed er første fase i britenes brexit i havn. Nå gjenstår de krevende forhandlingene om en framtidig handelsavtale og overgangsordninger.

KOMMENTARDet ble en hektisk innspurt for statsminister Theresa May og EU-bossen Jean-Claude Junker. I sluttfasen var det grenseforholdet mellom britiske Nord-Irland og EU-landet Irland som voldte hodebry. Her er Theresa May avhengig å ha de nordirske unionistene med på laget for ikke å tape flertallet i Parlamentet. Den skjøre freden i Nord-Irland kan fort bli historie.

Du kan også følge de daglige kommentarene på Twitter.

Den britiske statsministeren må uansett belage seg på høylytt kjeft på hjemmebane. De som ønsket en hard brexit, blir skuffet. May har nemlig godtatt at nye tvister mellom EU og Storbritannia skal håndteres av EU-domstolen. Avtalen sikrer videre rettighetene til over 3 millioner EU-borgere som bor i Storbritannia og millionen briter som bor i andre EU-land, men også her gjenstår detaljer. I tillegg ble det et kompromiss om hva britene skal betale EU i skilsmisseoppgjør.

Datoen for skilsmissen er satt til 29. mars 2019, men i praksis bør forhandlingene være i havn høsten 2018. Da er det ikke mer enn tiden av veien for at alle de 27 gjenværende EU-landene skal rekke å godkjenne den endelige brexit-avtalen. Derfor kan det bli knapp tid å rydde unna mange av hovedlinjene og detaljene som gjenstår. Britene vil ikke kunne velge på øverste hylle. Det har sin pris å gå ut av EUs indre marked. På den annen side er også EU naturlig nok opptatt av unionens handelsinteresser i det britiske markedet. Begge parter kan ha sammenfallende interesser på noen punkter, men på viktige punkter vil det bli hardt mot hardt.

Norge er «trekvart medlem» av EU gjennom EØS-avtalen. Dermed vil resultatet av brexit få stor betydning også her til lands. Norge og Storbritannia har nemlig et stort handelsmessig samkvem. Derfor må vi få gode spilleregler som avløser dagens forhold til britene gjennom EØS. I så måte er det beroligende å registrere at Norges EU/EØS-minister Marit Berger Røsland ser positivt på resultatet i første fase av brexit. Også NHO-direktør Ole Erik Almlid synes å være fornøyd.

Vi må få gode spilleregler som avløser dagens forhold til britene gjennom EØS.

Flere britiske politikere håper at Storbritannia skal få en bedre løsning enn EØS-avtalen. Det er å drømme seg bort. EU vil aldri strekke seg så langt. En altfor sjenerøs avtale mellom EU og Storbritannia vil nemlig øke faren for at flere EU-land skal følge i britenes fotspor ut av unionen. Derfor ser vi konturene av en løsning som vil føre til at enda flere briter vil bli skuffet over fase to i brexit. Svaret kommer ventelig neste høst. Men før det må vi vente oss nye knuter på tråden mellom London og Brussel.

Artikkeltags