Budsjett som ventet

Finansminister Siv Jensen la mandag fram neste års statsbudsjett i Stortinget.

Finansminister Siv Jensen la mandag fram neste års statsbudsjett i Stortinget. Foto:

Det kom få overraskelser i regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år.

DEL

KOMMENTARFlere godbiter var allerede lekket ut på forhånd. Samtidig holder regjeringen litt igjen på bruken av oljepenger slik at det blir et såkalt nøytralt budsjett. Dermed brukes det «bare» 231 oljemilliarder, som er et uttak på 2,7 prosent av oljefondet.

Bakteppet er at tilbakeslaget i kjølvannet av det dramatiske oljeprisfallet i 2014 er over. Norsk økonomi er inne i en oppgangskonjunktur. Sysselsettingen øker, og arbeidsledigheten er på vei ned. Dermed er det ikke lenger behov for å gi økonomisk gass fra regjeringens side. Det hører med til bildet at Norges Bank har satt opp styringsrenta og varsler nye renteøkninger.

Du kan også følge de daglige kommentarene på Twitter.

Mange av regjeringens satsinger er forventede oppfølginger av vedtatte planer, som Nasjonal transportplan og langtidsplanen for Forsvaret. I høst har det vært overraskende mange bevisste budsjettlekkasjer fra regjeringens side. Dermed var mye av budsjettet kjent før finansminister Siv Jensen entret Stortingets talerstol klokken ti mandag. Jensen har selv lekket at kommunene får mindre mulighet til å kreve eiendomsskatt. Det har vært en viktig hjertesak for Frp å senke den maksimale skattesatsen.

Venstre har fått uttelling for partiets inntreden i regjeringen. Det kommer blant annet til syne i økningen til bistand og flere kvoteflyktninger. Begge disse satsingene ble også godt mottatt i KrFs rekker. Det samme gjelder reduksjonen i formuesskatt på aksjer og driftsmidler, det som ofte kalles arbeidende kapital.

Og det er nettopp KrF som vil bli omsvermet i den neste måneden. KrF kommer til å sette mye inn på å bedre barnefamilienes situasjon, blant annet ved å øke barnetrygden. Den har stått på samme kronebeløp siden 1996 og dermed falt jevnt og trutt i reell verdi. KrF synes å ha mange krav som koster mye. Vi har problemer med å se hvordan disse kravene kan finansieres uten å smerte i regjeringspartiene, og da spesielt i Frp. Regjeringen legger nemlig nok en gang opp til netto skattelettelser. Isolert sett kan det derfor bli lettere for KrF å finne sammen med Ap, Sp og SV om budsjettet.

KrF synes å ha mange krav som koster mye.

KrFs veivalg på det ekstraordinære landsmøtet 2. november vil avgjøre om det blir regjeringsskifte eller ikke før jul. Samtidig blir det viktig om Ap-leder Jonas Gahr Støre klarer å «høyne» budsjettet i KrFs retning. Statsminister Erna Solberg må nøye seg med å se på. Alternativet er at noen snakker sammen innen 2. november.

KrFs veivalg dreier seg imidlertid om mer enn kroner og øre. Viktige prinsipper og verdier vil for mange veie tyngre, og budsjettet skal først forhandles etter at KrF har tatt avgjørelsen. KrF er uansett i en drømmeposisjon.

Artikkeltags