Den digitale trusselen

Vi må være på vakt mot digitale trusler fra utlandet.

Vi må være på vakt mot digitale trusler fra utlandet. Foto:

Sjefen for den militære etterretningstjenesten roper varsko.

DEL

KOMMENTARHan ber oss alle være på vakt mot den digitale trusselen fra Russland.

– I flere år har Russland infiltrert sosiale nettverk for å påvirke opinionen og brukt dette som et utgangspunkt for å spre desinformasjon og sjikane, sa E-sjef Morten Haga Lunde da han nylig presenterte den åpne trusselvurderingen for 2017.

Ifølge E-tjenesten er det spesielt tre områder vi bør være ekstra oppmerksomme på: Digitale trusler fra Russland og Kina, internasjonal terrorisme og Russlands militærmakt. Det siste punktet handler om den militære styrkeoppbyggingen i Russland og de geopolitiske motsetningene mellom Russland og Vesten som følge av annekteringen av Krim-halvøya og krigføringen i Ukraina.

Du kan også følge de daglige kommentarene på Twitter.

Et bredt flertall på Stortinget har forbilledlig lagt opp til et solid økonomisk løft for Forsvaret de nærmeste årene. Dette bør også resultere i en styrking av cyberforsvaret. Her er vi dessverre vitne til et rustningskappløp på linje med det vi tidligere har sett for konvensjonelle våpen.

Den digitale trusselen fra Kina dreier seg i hovedsak om industrispionasje, mens russerne går mer aktivt til verks for å påvirke opinionen og politikken i Vesten.

Nylig ble det kjent at epostkontoer i PST, Utenriksdepartementet og Arbeiderpartiet har vært forsøkt hacket fra russisk side. Stortingsrepresentant Hårek Elvenes (H) mener nettopp dette hackerangrepet viser at det er behov for et digitalt grenseforsvar, i tråd med utredningen som er foretatt på dette feltet. Da vil E-tjenesten få lov til å lese all grensetrafikk gjennom internett og telefon.

– Det er ikke snakk om et grenseforsvar på E-tjenestens premisser, men et grenseforsvar som er utformet på en måte der personvern og tilliten til myndighetene ivaretas, sier Elvenes til VG. Men dette er svært omstridt, og regjeringen har ennå ikke konkludert.

Norge trenger et digitalt grenseforsvar av et visst omfang.

Direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet sier et klart nei ut fra hensynet til personvernet. Han mener at forslaget om digitalt grenseforsvar er i strid med både Grunnloven og konvensjonen om menneskerettigheter.

Ulike hensyn og behov må stilles opp mot hverandre når forslaget om digitalt grenseforsvar nå er oppe til politisk behandling. Personvern må veies mot hacking og infiltrasjon fra andre land.

Norge trenger et digitalt grenseforsvar av et visst omfang. Forslaget som ligger på bordet virker ikke å være så problematisk som mange kritikere vil ha det til. Det vil være krevende for E-tjenesten fortsatt å måtte lete etter nåla i høystakken. Vi må derfor ikke være naive.

Artikkeltags