Dette går skatten til

SSB-forsker Erling Holmøy tenker i nye baner om skatt.

SSB-forsker Erling Holmøy tenker i nye baner om skatt. Foto:

SSB-forsker Erling Holmøy foreslår å øremerke deler av skatteinntektene til definerte formål.

DEL

KOMMENTARSlik vil det være enklere å få aksept for økte skatter, noe forskeren i Statistisk sentralbyrå mener vil være nødvendig for å kunne møte eldrebølgen. Ideen er god, men det er lettere sagt enn gjort å finne realistiske modeller.

– Folk vil lettere skjønne hva skattene går til og hva man får tilbake, og frykten for at innbetalingene blir borte til alle gode formål blir mindre, sier Erling Holmøy til avisen Klassekampen. Han mener øremerkede skatteinntekter kan gjøre det enklere å få en god diskusjon om man for eksempel bør øke kvaliteten på eldreomsorg, fordi man da samtidig kan påpeke hvor mye denne skatten da ville måtte øke. Ideen er ikke ny. Sommeren i 2010 tok Arbeiderpartiets Trond Giske til orde for å koble økte skatter til konkrete formål, men det har blitt med tanken for Arbeiderpartiets del.

Du kan også følge de daglige kommentarene på Twitter.

Norge har allerede en flik av et slikt system, for vi betaler 8,2 prosent i trygdeavgift som en del av inntektsskatten. Denne avgiften var tenkt å finansiere folketrygden, men den er i dag bare en dråpe i havet. Staten får nå inn 143 milliarder kroner i trygdeavgift, men folketrygdens samlede utgifter er svimlende 466 milliarder. Bare alderspensjonen utgjør 232 milliarder.

Til sammenlikning kan vi nevne at regjeringen legger opp til å bruke 231 oljemilliarder over statsbudsjettet. Dersom Norge ikke hadde hatt disse oljeinntektene, ville vi eksempelvis måtte ha lagt ned alle sykehusene (160 milliarder) og all militær virksomhet (60 milliarder) for å få de økonomiske endene til å møtes. Alternativt måtte vi ha økt skattene med anslagsvis 55.000 kroner i året for hver yrkesaktiv nordmann. 

Tanken om å øremerke deler av skatteinntektene til spesielle formål bør ikke legges død.

I forkant av fjorårets stortingsvalg gikk Arbeiderpartiet ut med løfter om å øke skattene med inntil 15 milliarder kroner. I innspurten av valgkampen forsøkte Ap-leder Jonas Gahr Støre å synliggjøre hva disse 15 milliardene skulle brukes til. Fire av milliardene skulle brukes på barnehage og skole, syv milliarder til helse og trygg alderdom og de siste fire milliardene skulle gå til ulike tiltak for å skape jobber og redde klimaet på kloden. Konkretiseringen kom lovlig sent og forsvant fullstendig i skyggen av sakene som fikk fokus i valgkampen.

Tanken om å øremerke deler av skatteinntektene til spesielle formål bør ikke legges død. For å komme et skritt lengre, bør det settes ned et utvalg som utreder fordeler og ulemper ved alternative modeller for et slikt system. Det må i tilfelle bli så fleksibelt at det gir rom for politiske prioriteringer med ulikt skattenivå. Men det vil uansett måtte være en politisk oppgave å synliggjøre sammenhengen mellom inntekter og utgifter. Politikk er å prioritere. Det finnes ingen gratis lunsj.

Artikkeltags