Digitalt grenseforsvar

Digitale trusler møter ofte ingen landegrenser.

Digitale trusler møter ofte ingen landegrenser. Foto:

Regjeringen har sendt et forslag om ny lov for den militære etterretningstjenesten ut på høring.

DEL

KOMMENTAREtt av hovedpunktene omhandler tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk datakommunikasjon, populært kalt digitalt grenseforsvar.

– Det har skjedd store endringer i det digitale rom siden 1998, og E-tjenesten har i dag ikke de verktøyene som trengs for å løse oppdragene som Stortinget har gitt, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H). Den nye loven vil ifølge regjeringen gi E-tjenesten mulighet til å følge med på datatrafikk som kan utgjøre en trussel mot Norge. Det kan være aktivitet som spionasje og sabotasje mot vitale samfunnsmål pluss mulige terroranslag.

Du kan også følge de daglige kommentarene på Twitter.

Regjeringens forslag møter allerede sterk motstand fra flere hold. Venstre har varslet at det kan bli aktuelt å ta dissens. Lederen i Fremskrittspartiets ungdom, Bjørn-Kristian Svendsrud, karakteriserer lovforslaget som hårreisende og hevder at det minner om sovjetiske tilstander. Han advarer mot å gå på bekostning av personvernet.

Regjeringen legger opp til at E-tjenesten skal kunne lagre trafikkdata i opp mot 18 måneder før det blir slettet. Søk og innhenting skal bare skje etter hemmelig rettslig godkjenning. Det er positivt at regjeringen har lagt bort ideen om å oppnevne en spesialdomstol og i stedet gitt ansvaret til Oslo tingrett. Videre vil Stortingets kontrollorgan, EOS-utvalget, løpende kikke E-tjenesten i kortene.

Den nye loven gir E-tjenesten et bedre verktøy til å avdekke utenlandske trusler mot Norge. I så måte har Ola og Kari intet å frykte så lenge de har normal digital aktivitet og ikke går i ledtog med utenlandske makter eller aktører som truer norske interesser. Det virker som at regjeringen har funnet en god balanse mellom personvern og samfunnssikkerhet. I så måte er det positivt at regjeringen jobber med å oppnevne en personvernkommisjon. 

Den sist tiden har vi vært vitne til flere tilfeller av digitale angrep fra utlandet.

Vi må ta inn over oss at det norske samfunnet og vår omverden har blitt betydelig endret som følge av den nye digitale hverdagen. Her ligger dessverre kriminelle så vel som myndigheter og samfunnsaktører i mange land i forkant. Den sist tiden har vi vært vitne til flere tilfeller av digitale angrep fra utlandet. Angrepet på Helse Sør-Øst er et slikt eksempel. Digitale trusler fra Kina i form av industrispionasje og russisk aktivitet for å påvirke opinionen i Vesten må tas alvorlig. Vi har også frisk i minne at e-postkontoer i PST, Utenriksdepartementet og Ap ble forsøkt hacket.

Det er krevende å lete etter nåla i høystakken. Derfor må norsk E-tjeneste settes i stand til å få et mer effektivt digitalt grenseforsvar. Da blir det naivt å innta en defensiv holdning.

Artikkeltags