En symbolsk pris

Berit Reiss-Andersen, leder av Nobelkomiteen, med logoen til Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen, ICAN, som er vinner av årets fredspris.

Berit Reiss-Andersen, leder av Nobelkomiteen, med logoen til Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen, ICAN, som er vinner av årets fredspris. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Nobelkomiteen innrømmer at et forbud ikke fjerner et eneste atomvåpen.

DEL

KOMMENTARÅrets fredspris til Den internasjonale kampanjen for et forbud mot atomvåpen (ICAN) er på ett nivå en relativt ukontroversiell pris. Kampen mot atomvåpen er flere ganger tidligere blitt belønnet av Nobelkomiteen, og målet om en atomvåpenfri verden deles av de aller fleste. Men prisen er på et annet nivå svært kontroversiell. ICANs krav om et generelt forbud mot atomvåpen er for eksempel i strid med offisiell norsk utenrikspolitikk, og Natos posisjon. Der mener man atomvåpen må være en del av forsvarsalliansens arsenal, så lenge andre land har dem.

Det er også åpenbart at et forbud ikke vil bli respektert av land som Nord-Korea. Dermed kan et forbud bli et fritt fram for bandittstater til å skaffe seg atomvåpen, mens demokratiene fjerner dem. Det vil neppe skape en sikrere verden.

Du kan også følge de daglige kommentarene på Twitter.

Det er da også lite som tyder på at denne prisen vil endre regjeringens eller Natos syn. Opposisjonen på Stortinget har tidligere signalisert at den er positiv til et forbud. Den kan tvinge regjeringen i kne, men vil da også utfordre Natos nåværende atomstrategi. Spørsmålet er om særlig Arbeiderpartiet er villige til det. Og skulle det skje, er det fremdeles lite som tyder på at Norge evner å få Nato og atommaktene der – inkludert USA – med på å endre Natos strategi. Slik sett blir denne prisen fort et slag i lufta – slik mange tidligere priser til atomnedrustning har blitt.

Det betyr ikke at det er feil å gi prisen til ICAN. Den er helt i tråd med intensjonene i Alfred Nobels testamente, og vil ha en langvarig effekt som kan bli viktig. Det er nemlig ingen uenighet om sluttmålet: En verden uten atomvåpen. Uenigheten handler primært om hvilke grep som skal tas for å nå dette målet. Og hvilken tidshorisont målet skal nås innen.

Denne nobelprisen blir fort et slag i lufta – slik mange tidligere priser til atomnedrustning har vært.

Prisen er et uttrykk for en økende utålmodighet med den utviklingen vi ser. En utvikling som de siste tiårene utvilsomt har gått i feil retning. Nord-Koreas raske marsj mot å bli en atommakt er det seneste eksempelet. Om Trump får sin vilje, kan USAs oppsigelse av atomavtalen med Iran bli det neste. 

Nobelkomiteen er da også i sin begrunnelse mest opptatt av de langsiktige virkninger av prisen. Og innrømmer at et forbud i seg selv ikke fjerner et eneste atomvåpen. Det betyr at man innrømmer at dette primært er en symbolsk pris, en henstilling til atommaktene om å sette opp farten i sitt arbeid for en atomfri verden. Et mål de fleste av dem allerede har sagt seg enige i. Hvordan man når dette målet, vil det fremdeles være opp til atommaktene å finne. Blant dem er et forbud ikke regnet som noe velegnet middel, og det endres ikke av denne prisen.  

Artikkeltags