EU, brexit og Norge

EU består i dag av 28 medlemsland, men nå er Storbritannia på vei ut som følge av at britene valgte slik i folkeavstemningen i juni i fjor.

EU består i dag av 28 medlemsland, men nå er Storbritannia på vei ut som følge av at britene valgte slik i folkeavstemningen i juni i fjor. Foto:

Lørdag fyller EU 60 år. De lærde strides om veien videre.

DEL

KOMMENTAR25. mars 1957 ble nemlig Romatraktaten undertegnet av Belgia, Nederland, Luxembourg, Frankrike, Italia og Vest-Tyskland. Samarbeidet bygde videre på kull- og stålunionen som Frankrike og Tyskland sto sammen om noen år tidligere. Romatraktaten la grunnlaget for samarbeidet som da gikk under navnet «Det europeiske fellesskap». Det første store EF-prosjektet var å bygge ned tollmurene i Europa. Maastricht-traktaten i 1992 la så grunnlaget for Den europeiske union (EU) ved å opprette EUs indre marked. Dette er basert på EUs fire friheter; fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft.

Du kan også følge de daglige kommentarene på Twitter.

EU består i dag av 28 medlemsland, men nå er Storbritannia på vei ut som følge av at britene valgte slik i folkeavstemningen i juni i fjor. Norge har gjennom to folkeavstemninger, i 1972 og 1994, sagt nei til å tre inn i EUs fold. Ved siste korsvei sørget framsynte norske politikere for å knytte Norge til EU gjennom en særegen avtale. EØS-avtalen har sikret Norge tilgang til EUs indre marked, men Norge må i realiteten godta nesten alt som kommer fra Brussel. Som utenforland har Norge minimal innflytelse.

Her er det to spørsmål som melder seg. Hvordan går utviklingen i EU? Hvordan skal Norge forholde seg til denne? Lederen i Nei til EU, Kathrine Kleveland, mener som ventet at det «ikke er så sikkert» at EU vil oppleve å feire 120 år som union. Ganske så overraskende er det derimot at Europabevegelsens leder, Jan Erik Grindheim, mener det «ser dårlig ut for de neste 60 årene». Professor Frank Aarebrot er roligere på EUs vegne. Han mener historien til EU er å gå to skritt fram og ett tilbake.

Mens EU nå knaker i sammenføyningene som følge av britenes brexit, er det nå mange EU-motstandere i Norge som har fått blod på tann og ønsker å skrote EØS-avtalen til fordel for en frihandelsavtale eller «noe annet». Til tross for at et bredt flertall på Stortinget og i folket fortsatt slår ring om EØS-avtalen er det altså visse krefter som vil sette dette systemet i spill. Foran valgene i 2005 og 2009 godtok både EØS-motstanderne i SV og Senterpartiet å regjere på basis av denne avtalen, men i år er tonen dessverre en annen.

Det er grunn til å minne om at EØS-avtalen er dynamisk og oppdateres løpende, mens en frihandelsavtale er svært begrenset og gradvis vil gå ut på dato dagen etter at den er undertegnet.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum hevder at britenes brexit har gitt oss en helt ny virkelighet, med både muligheter og utfordringer for EU. Sp-nestleder Ola Borten Moe ser for seg at britene får en bedre avtale med EU enn den Norge har gjennom EØS. Bedre for hvem? Norge og Storbritannia har nemlig ikke de samme interessene. Det er grunn til å minne om at EØS-avtalen er dynamisk og oppdateres løpende, mens en frihandelsavtale er svært begrenset og gradvis vil gå ut på dato dagen etter at den er undertegnet. Vi må ikke kaste barnet ut med badevannet.

Artikkeltags