Flaskepant med bismak

Gjenbruk av plastflasker er en ressurs.

Gjenbruk av plastflasker er en ressurs. Foto:

Ola og Kari er flinke til å pante flasker og bokser for drikkevann, brus og øl.

DEL

KOMMENTARMen den norske returordningen kan bli enda bedre, dersom politikerne vil. Nordmenn er verdensmestere i panting. Hvert år blir det på denne måten samlet inn én milliard bokser eller flasker. Her snakker vi om en returprosent på 84 for bokser og 88 for flasker. For å stimulere denne prosessen er panten nå klokelig satt opp.

Den norske panteordningen ble innført allerede i 1902. Den gang var det behovet for å gjenbruke glassflasker som var styrende. I dag handler det mer om at gammel plast ikke er avfall, men en ressurs. Plastflasker kan gjenbrukes 12 ganger. Dagens innsamling og resirkulering av bokser og flasker gir en årlig besparelse av CO2-utslipp på om lag 120.000 tonn sammenliknet med alternativet. Panteordningen begrenser også mengden søppel i naturen og havet, og denne ordningen er et forbilde for mange andre land.

Du kan også følge de daglige kommentarene på Twitter.

Men det er en stor hake ved avgiftssystemet, og da spesielt for plastflasker. Norske bryggerier kjøper i stor grad inn nye plastflasker i stedet for å bruke flasker laget av resirkulert plast. Det er kort og godt billigst å kjøpe nye plastflasker. Oljeprisen er så lav at det lønner seg å kjøpe jomfruelige plastflasker. Det er ikke bare dårlig ressursbruk, men også dårlig klimapolitikk.

Produksjon av nye plastflasker er nemlig mye mer klimabelastende enn resirkulerte. CO2-utslippene her til lands kan reduseres tilsvarende utslippene fra 25.000 biler dersom flere gamle plastflasker blir nye og brukes i Norge. Bransjen mener det over tid er mulig å oppnå 80 prosent resirkulert plast i nye plastflasker.

Bryggeri- og drikkevarebransjen ønsker å erstatte dagens grunnavgift med en egen materialavgift som reduseres i takt med økt gjenvinningsgrad. Da vil det bli lønnsomt å bruke gjenvunnet plast i nye plastflasker. Men i Finansdepartementet vender man tommelen ned.

Produksjon av nye plastflasker er nemlig mye mer klimabelastende enn resirkulerte.

– Vi tror ikke materialavgift vil ha tilstrekkelig miljøeffekt. Dessuten vil det føre til økt byråkrati, sa statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i sommer til Dagsavisen. Det hører med til historien at Miljødirektoratet støtter forslaget om materialavgift. Vi tør minne om hva regjeringen selv skriver i regjeringserklæringen. Her heter det at Norge «skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn og sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre».

Da er det et dårlig politikk ikke å ta i bruk ressursene som ligger i de innsamlede plastflaskene siden dette også slår positivt ut i klimaregnskapet. Politikerne kan slå to fluer i en smekk.

Artikkeltags