For få lærlinger

Ved årsskiftet var det 8.617 elever som sto uten lærlingplass.

Ved årsskiftet var det 8.617 elever som sto uten lærlingplass. (Foto: )

En tredel av de aktuelle elevene står uten lærlingplass.

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

KOMMENTARRegjeringens satsing har hatt liten effekt. Antallet lærekontrakter har nemlig økt med bare 2,5 prosent de siste to årene. Ved årsskiftet var det 8.617 elever som sto uten lærlingplass. I fjor ble det tegnet kontrakter for 19.083 lærlinger, en økning på 467 siden 2014.

– Det er et problem at for mange elever ikke får læreplass. Dette er et arbeid vi på langt nær er ferdig med, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til avisen Klassekampen. Han hevder at regjeringens grep har vært riktige og poengterer at Høyre/Frp-regjeringen har gjort mer enn de rødgrønne på dette området. Ministeren peker også på at regjeringens tiltak fortsatt er relativt ferske.

Du kan også følge de daglige kommentarene på Twitter.

Ett av disse tiltakene er at alle anbud innenfor bygg og anlegg i kommunal eller statlig regi skal ha et krav om at lærlinger benyttes i prosjektene. Regjeringen har også økt tilskuddet for å ha lærlinger i sving. I mars 2016 undertegnet partene i arbeidslivet og regjeringen en samfunnskontrakt for flere læreplasser.

Steffen Handal i Utdanningsforbundet mener hele systemet må legges om. Skolene må ta mer ansvar, er hans beskjed. Også Knut Øygard i Fellesforbundet etterlyser en mye tydeligere ansvarsdeling. Ministeren innrømmer at regjeringen leter etter nye virkemidler. Han tror noe av svaret er å jobbe smartere og mer målrettet inn mot spesifikke bransjer og fylker. Også ministeren vil ha en bedre ansvarsdeling mellom skolene og bedriftene.

I denne situasjonen er det oppløftende å lese at elevene på yrkesfag klarer overgangen til videregående skole langt bedre enn sine jevnaldrende på allmennfag. Elevene på yrkesfag trives rett og slett best, viser ny forskning. Disse elevene har mer realistiske forventninger til videregående skole og til sine egne faglige prestasjoner. Egeninnsatsen går opp, mens elevene på allmennfag står på stedet hvil.

Disse forskningsresultatene står i en viss kontrast til det store frafallet blant elevene i yrkesfagene. 40 prosent av yrkesfagelevene fullfører ikke utdanningen. Forsker Per Egil Mjaavatn har kommet til at videregående skole fungerer godt det første året på yrkesfag. Mye av frafallet skjer etter det andre året.

Elevene på yrkesfag trives rett og slett best, viser ny forskning.

– Vi har lett for å skylde på ungdommene, men jeg tror det er en systemsvikt her ved at det ikke er nok læreplasser, sier Mjaavatn.

Det er politisk korrekt å si at svaret er tidlig innsats i skolen. Det er en klok inngang. Men her gjelder det å ha to tanker i hodet samtidig. Vi må lytte til forskeren. Flere lærlingplasser er like viktig. 

Artikkeltags