Fotlenke i asylsaker

Justisdepartementet vurderer å sette elektronisk fotlenke på asylsøkere for å unngå at de rømmer fra mottak.

Justisdepartementet vurderer å sette elektronisk fotlenke på asylsøkere for å unngå at de rømmer fra mottak. Foto:

Justisdepartementet vurderer å sette elektronisk fotlenke på asylsøkere for å unngå at de rømmer fra mottak.

DEL

KOMMENTARI fjor forsvant det like mange asylsøkere ut av mottakene som det kom nye til landet.

– Departementet ønsker å se på om det er mulig å benytte elektronisk kontroll som et alternativ vil fengsling. I tillegg vil vi sjekke om dette også kan benyttes i saker der man ikke fengsler i dag, opplyser kommunikasjonsrådgiver Andreas Bondevik i Justis- og beredskapsdepartementet til Aftenposten.

Du kan også følge de daglige kommentarene på Twitter.

Ved årsskiftet bodde det 13.500 asylsøkere på mottak i Norge. I fjor registrerte Utlendingsdirektoratet (UDI) at over 5.400 personer forsvant fra sine mottak uten å gi varsel om dette. Halvparten av disse har kommet tilbake eller det har blitt redegjort for dem. Men før jul var det fortsatt over 2.700 asylsøkere uten kjent oppholdssted her til lands.

69 prosent av asylsøkerne som har forlatt eller rømt fra sine mottak, har enten utreiseplikt fra Norge eller har sitt avslag inne til behandling. Det er påfallende at mange forlater mottaket når de får avslag på asylsøknaden eller får svar på aldersundersøkelsen. I dag er det slik at utlendinger som myndighetene frykter skal rømme før uttransport, blir framstilt for retten og så blir fengslet i internatet på Trandum.

På denne bakgrunn vil Justisdepartementet ha vurdert fotlenke eller annen elektronisk overvåking for å hindre at asylsøkere rømmer for å unngå pålagt uttransportering. Norge har hatt en ordning med fotlenkesoning siden 2008. I dag er rundt 350 personer utstyrt med fotlenke, og det er kø av søkere til ordningen som snart vil bli utvidet til å omfatte 500 domfelte.

Det er ikke åpenbart at fotlenke er svaret i asylsaker. Amnesty er svært kritisk til at det letes «etter nye måter å begrense bevegelsesfriheten til mennesker som man for øvrig ikke ville vurdert å fengsle eller internere». Vi merker oss også at EUs organisasjon for menneskerettigheter (FRA) også fraråder bruk av fotlenker i utlendingssaker.

Fotlenke bør vurderes som aktuelt virkemiddel. Her må vi fordomsfritt få fram argumenter for og imot.

Generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty Norge mener myndighetene heller bør lete etter andre årsaker og andre måter å begrense den aktuelle rømmingen på. Kom med en alternativ løsning, Egenæs. Det er ikke nok å spørre hvorfor Norge har en så streng praksis overfor unge gutter og menn fra Afghanistan.

Fotlenke bør likevel vurderes som aktuelt virkemiddel. Her må vi fordomsfritt få fram argumenter for og imot. Det er åpenbart et problem at tusentalls av utlendinger «går under jorden» når lovlig opphold i Norge ikke lenger er et alternativ.

Artikkeltags