Grønnere bedrifter

NHO-sjef Kristin Skogen Lund etterlyser en mer helhetlig tilnærming til klimautfordringene i Norge.

NHO-sjef Kristin Skogen Lund etterlyser en mer helhetlig tilnærming til klimautfordringene i Norge. Foto:

NHO kaster seg nå for alvor inn i debatten om løsninger for det grønne skiftet.

DEL

KOMMENTAR«Made in Norway – på jobb for en grønn framtid» er den treffende tittelen på Næringslivets Hovedorganisasjons årskonferanse torsdag. NHO-sjef Kristin Skogen Lund etterlyser en mer helhetlig tilnærming til klimautfordringene.

– Det er fullt mulig å kutte utslipp gjennom knallharde nasjonale reguleringer som skyver industri og arbeidsplasser ut av landet. Men det skaper ikke bærekraftig vekst og utvikling, sier Skogen Lund. Hun advarer mot en ensidig bremsing av olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel.

Du kan også følge de daglige kommentarene på Twitter.

Hun etterlyser i stedet at det satses på områder der Norge har naturlige fortrinn og kompetanse, og da med løsninger som gir global effekt. Hun ser for seg utslippsfri energi i form av hydrogen eller strøm fra norsk sokkel der klimaløsningen er at CO2 fanges og lagres under havbunnen. Dette er interessante tanker som bør vurderes i aktuelle bedrifter og blant politikerne.

NHO-sjefen kommer også med et mer omstridt utspill. Hun mener det er for mange som tar mastergrad i Norge, og tar til orde for å begrense studiekapasiteten innen samfunnsfag og humanistiske fag. Hun vil heller satse på flere studenter innen realfag og teknologi. Det er her Norge trenger økt kompetanse, skal vi tro Skogen Lund. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener NHO bommer med kritikken. Skogen Lund skal ha ros for at hun tør å si ifra hvor skoen trykker. NHO-sjefen har et poeng når hun peker på at det tilbys mange, altså for mange, studier som er billige å drive.

Tilbake til klimaet. For bedrifter som opererer i et internasjonalt marked, vil en global pris på karbon være et effektivt virkemiddel for å styre investeringer og ressursinnsats dit utslippene er lavest. Men det foreligger dessverre ikke et internasjonalt marked for karbonprising. Vi har «bare» noen regionale markeder for kvoteregulering av klimaskadelige utslipp. EU har et slikt system, og det er Norge knyttet opp mot. 

NHO-sjef Kristin Skogen Lund har et poeng når hun peker på at det tilbys mange, altså for mange, studier som er billige å drive.

Klimautfordringene må i hovedsak løses globalt, men det er heller ingen farbar vei om alle verdens land velter de konkrete løsningene over på andre land. Derfor må man også gjøre hjemmeleksene sine på områder hvor nasjonale tiltak beviselig har global effekt. Transportsektoren er et slikt område.

På den annen side vil det være en stor fordel for kloden at aluminium produseres med mindre utslipp i Norge enn tilfellet er med kinesisk aluminium. Da vil økte utslipp fra Norge, paradoksalt nok, være et godt klimabidrag. Forutsetningen er at verden uansett har behov for mer aluminium. Her holder det å ha to tanker i hodet samtidig.

Artikkeltags