Ja til skolemat

Skolemat er tema i årets stortingsvalg.

Skolemat er tema i årets stortingsvalg. Foto:

Matpakke eller skolemat?

DEL

KOMMENTARDet er et spørsmål som skiller de politiske blokkene i høstens valg. De rødgrønne vil ha ordninger for skolemat. De borgerlige sier nei.

I en fersk undersøkelse forteller annenhver lærer om at mange elever ikke spiser nok skolemat. 51 prosent opplever daglig eller flere ganger i uka at elevene er ukonsentrerte fordi de ikke har spist nok mat i løpet av skoledagen.

Undersøkelsen må nok tas med en klype salt, for her får man lett svar som man spør. Men undersøkelsen underbygger flere forskningsrapporter. Her går det nemlig klart fram at frokost så vel som skolemat har en klar effekt på elevenes læringsevne. På denne bakgrunn merker vi oss at Ap vil ha et enkelt skolemåltid som spleiselag mellom staten, kommuner og foreldre.

– All fakta taler for at et slikt tilbud er en framtidsrettet investering, sier stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol (Ap) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Sp har forslag i samme lei, mens SV vil ha gratis skolemat. Det hører med til historien at den rødgrønne regjeringen innførte frukt og grønt i skolen, mens Høyre/Frp-regjeringen har fjernet denne ordningen.

Stortingsrepresentant Kent Gudmundsen (H) mener at en statlig matpakke vil koste milliardbeløp som vil utfordre andre og viktigere satsinger i skolen. Høyre prioriterer kvalitet, blant annet gjennom bedre lærere. Det hører med til historien at Fremskrittspartiet tidligere gikk inn for skolemat, men nå har snudd.

Det er dessverre et faktum at mange barn og unge har dårlige matvaner. Mange skoleelever spiser uregelmessig og usunt. Ofte droppes frokosten og den tradisjonelle matpakka i ranselen. I utgangspunktet er dette foreldrenes ansvar, og eksemplariske foreldre vil nok innvende at de ikke skal straffes økonomisk for slapphet blant andre.

Mange skoleelever spiser uregelmessig og usunt.

Men når mange foreldre svikter, må fellesskapet ordne opp på en solidarisk måte. En ordning med gratis skolemat vil koste milliarder som ikke uten videre kan tas av den årlige veksten i mer trange statsbudsjetter. Og ordet gratis er misvisende. Det er ikke noe som heter gratis lunsj, for noen må uansett ta regningen. Å la staten betale er bruk av våre alles skattepenger.

På denne bakgrunn synes det fornuftig med et spleiselag for skolemat der staten, kommuner og foreldre stiller opp. Skolemat har både en helseside og skoleside. Derfor er det dobbelt riktig å satse på sunne matvaner blant barn og unge. Her gjelder det å ha to tanker i hodet samtidig. Gode matvaner gir sunnere og mer opplagte elever. Det gir igjen et enda bedre grunnlag for bedre læring.

Artikkeltags