Kirkeasyl er avleggs

Biskop Halvor Nordhaug hegner om ordningen med kirkeasyl.

Biskop Halvor Nordhaug hegner om ordningen med kirkeasyl. Foto:

Det har blusset opp en ny diskusjon om «ordningen» med kirkeasyl skal beholdes, og hvilke kriterier som eventuelt skal gjelde.

DEL

KOMMENTARBakgrunnen er det faktum at politiet tok seg inn i et forsamlingshus på Fitjar i Hordaland og hentet ut en afghansk familie som har fått avslag på asylsøknaden. Familien har også motsatt seg å forlate Norge.

Kristelig Folkepartis Torhild Bransdal og Arbeiderpartiets Lene Vågslid reagerer kraftig. Nå må jusminister Sylvi Listhaug svare for politiets handlemåte. Det er nemlig uklart om den aktuelle bygningen til menigheten Nytt Liv Sunnhordland er et menighetshus eller bare et bolighus. Politiet mener det siste. Biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin mener det ikke kan herske tvil om at familien var i kirkeasyl.

Du kan også følge de daglige kommentarene på Twitter.

Gjennom hundrevis av år har folk søkt til kirker for å få beskyttelse, og der er det mange mennesker i akutt nød som har møtt åpne dører ut fra et moralsk og medmenneskelig prinsipp. Problemet er bare at det formelt sett ikke finnes noe som heter kirkeasyl. «Kirkeasyl er ingen institusjon eller ordning som det kan lages regelverk for», heter det ganske så treffende i et rundskriv som biskopene i Den norske kirke sendte ut i 1998.

Men fra statens side ble kirkeasyl gjort til en slags ordning av daværende justisminister Grete Faremo (Ap) i 1993. Da ble det vedtatt en instruks om at politiet som hovedregel ikke skal gå inn i kirker eller bedehus for å hente ut personer som har søkt om opphold der, med mindre menigheten selv ber om politiets hjelp. Den gang var kirkeasyl et stort problem siden det handlet om tvangsretur av mange flyktninger fra Balkan.

Det hører med til historien at de lærde strides om hvor hellig kirkerommet er. I luthersk kristendom befinner kirken seg der hvor evangeliet forkynnes. Det er ikke noe hellig ved selve kirkerommet, ifølge den danske forskeren Hans Hauge ved Universitetet i Århus.

Regjeringen Solberg har tidligere varslet en avvikling av ordningen med kirkeasyl, men hensynet til KrF har satt en stopper for dette. Regjeringen bør likevel ta et initiativ overfor Den norske kirke for å få en ny og fordomsfri debatt om kirkeasyl. I dagens situasjon, med et fåtall personer i kirkeasyl, bør det være mulig å diskutere med lave skuldre.

Plikten til å forlate Norge forsvinner ikke om man søker tilflukt i en kirkebygning.

De aktuelle menighetene har et medansvar for situasjonen rundt kirkeasylanter som oppholder seg ulovlig i Norge. Plikten til å forlate Norge forsvinner ikke om man søker tilflukt i en kirkebygning. Den norske kirke må ikke bli en stat i staten. Det sømmer seg ikke i en moderne og demokratisk rettsstat som den norske. Kirkeasyl har for lengst gått ut på dato.

Artikkeltags