KrF går i seg selv

KrF-leder Knut Arild Hareide har fått en evalueringsrapport som gir grunn for ettertanke.

KrF-leder Knut Arild Hareide har fått en evalueringsrapport som gir grunn for ettertanke. Foto:

Ledelsen får krass kritikk fra KrFs egne i en intern evaluering.

DEL

Bakgrunnen er det dårlige resultatet i årets valg. Her fikk KrF 4,2 prosent og åtte mandater på Stortinget. Det er den dårligste KrF-oppslutningen siden krigen. Toppnoteringen for KrF var for øvrig 13,7 prosent i 1997.

KOMMENTAR– Rapporten plasserer ansvaret tydelig på toppen, medgir leder Knut A. Hareide. Han vil likevel ikke være med på å bruke ord som slakt, siden rapporten har forslag til forbedringer. I helgen ga landsstyret partiledelsen i oppdrag å tydeliggjøre strategi og politisk prosjekt i løpet av kort tid.

Du kan også følge de daglige kommentarene på Twitter.

«Samarbeidsvedtaket framstår som valgkampens største utfordring», heter det i den interne rapporten. Her konkluderes det riktignok med at vedtaket er et uttrykk for partiets kompromissholdning til samarbeid. Men det «kom i veien for å snakke om politikk».

Evalueringsutvalget mener familiepolitikken var et trygt valg, men er kritisk til å ha skole som tema. Årsakener at KrF her har lavt sakseierskap. Utvalget er også skeptisk til plutselig å kjøre fram distriktspolitikk, noe som bare ville tjene Sp. Det hører med til historien at KrF lakk mest til nettopp Sp i årets valg. Frp kommer som en god nummer to, tett fulgt av Høyre, på denne lekkasjerankingen. Sett under ett tapte KrF like mye til borgerlig som rødgrønn side. Det er beskrivende for den politiske spagaten som KrF står i.

KrF gikk til valg på at partiet ville arbeide for en regjering som besto av flest mulig av sentrumspartiene og Høyre. Med respekt for de politiske forskjellene var et regjeringssamarbeid med Frp ikke aktuelt. Alternativet var opposisjon, og slik ble det. Høyre/Frp-regjeringen kunne fortsette, siden KrF og Venstre unnlot å fremme mistillit mot statsministeren.

Det er helt riktig observert at samarbeidslinjen overskygget KrFs politiske saker. Problemet er bare at det neppe ville ha hjulpet noe særlig å kommunisere denne linjen tydeligere. Det var rett og slett blåøyd å tro at Erna Solberg ville kaste Frp på dør. Dermed måtte det gå slik at pressen til stadighet maste om plan B og C. Det gjorde ikke situasjonen bedre at Ap-leder Jonas Gahr Støre i lang tid holdt døra åpen for KrF. Den store politiske vinnersaken manglet også.

Den store politiske vinnersaken manglet.

Det blir en logisk brist når KrF slår ring om en samarbeidslinje som er vanskelig å selge og samtidig innrømmer at denne linjen skygger for politikken. Knut Arild Hareide poengterer da også at han ikke bebreider pressen. Partiet må gjøre jobben. Dermed er KrF tilbake til utgangspunktet. Samarbeidslinjen må være klarere og mer realistisk. Først da blir det mulig å få fokus på de politiske sakene. Det holder ikke å være sterk i troen.


Artikkeltags