Lobbyregister en dårlig idé

Mange velgere vil påvirke Stortinget på ulik vis.

Mange velgere vil påvirke Stortinget på ulik vis. Foto:

Forslaget om å innføre et lobbyregister for rikspolitikere har fått en fornyet aktualitet.

DEL

KOMMENTARBakgrunnen er Dagbladets avsløring av forsøket på en hemmelig kanal til fiskeriminister Per Sandberg (Frp). Det gjelder epostene som kom fra kommunikasjonssjef Frode Reppe i Norske Sjømatbedrifters Landsforening. Han valgte å bruke private Gmail-kontoer til ministeren og statssekretær Roy Angelvik for å unngå at henvendelsen ble «offisiell».

- Min jobb er å drive lobbyvirksomhet, og det har jeg heller aldri lagt skjul på, sier Reppe frimodig til Dagbladet. Klar tale altså, men han valgte å gå uortodoks fram da han ba om ministerens hjelp til å få sitt budskap fram til Klima- og miljødepartementet uten at det skulle kunne spores tilbake til foreningen og fiskeoppdretterne.

Du kan også følge de daglige kommentarene på Twitter.

Dagbladets avsløring har gitt tilhengerne av et lobbyregister blod på tann. Et Venstre-forslag om lobbyregister ble nedstemt i Stortinget med 104 mot 11 stemmer våren 2014. Nå kommer debatten igjen.

Våre folkevalgte på Stortinget og politikerne i regjeringsapparatet utsettes til stadighet for ulik grad av påvirkning. Slik skal det være i et åpent folkestyre hvor politikerne er avhengig av velgernes tillit og gunst. Ved valgene hvert fjerde år gjør vi så opp status ved å velge eller vrake politikere.

I denne sammenheng blir mektige lobbyister uglesett, spesielt de lobbyistene som opptrer i det skjulte på vegne av andre. Derfor kan det virke fristende å innføre et register hvor det blir loggført hvem som møter aktuelle politikere på Stortinget eller i departementene. Men virkeligheten er ikke så enkel. Et lobbyregister kan lett skape et nytt problem, ved at stevnemøter i stedet blir lagt til kafeer eller sågar hjemme hos folk for å skjule kontakten.

Begrepet lobbyist er heller ikke noen eksakt vitenskap. Mange tenker på PR-byråer, men de store organisasjonene har kommunikasjonsfolk som er like gode til å fôre politikerne med fakta og mer fargede synspunkter. Her er vi avhengig av å ha en oppegående presse som kan kikke makthaverne i kortene, slik som Dagbladet forbilledlig har gjort.

Begrepet lobbyist er ikke noen eksakt vitenskap.

Det avgjørende i denne saken er imidlertid å hegne om politikernes rolle som lydhøre ombudsmenn. Sterke samfunnsaktører vil alltid klare å komme i dialog med politikerne, men det er minst like viktig at den vanlige kvinne og mann kan få politikere i tale. Da er en kort prat på butikken eller i gågata gull verdt. Dette er strengt tatt også lobbyisme. Mange velgere vil kvie seg for å ta en slik kontakt med en politiker dersom de vet at de da blir ført opp i et lobbyregister. Her må loven være lik for Jørgen hattemaker og Kong Salomo.

Artikkeltags