Mangel på nye lærere

KrF-leder Knut Arild Hareide vant en klar skoleseier i dragkampen om statsbudsjettet.

KrF-leder Knut Arild Hareide vant en klar skoleseier i dragkampen om statsbudsjettet. Foto:

KrF har fått politisk gjennomslag for å innføre en norm for lærertetthet i skolen. Det er lettere sagt enn gjort.

DEL

Mangelen på nye lærere er nemlig det store problemet. Statsminister Erna Solberg har advart, men aksepterer nå et tiltak som hun «ikke synes er det beste».

KOMMENTARFlere og bedre lærere var et sentralt løfte fra de fleste partiene i valgkampen. Veien dit har det imidlertid vært stor uenighet om. KrF har ivret for en minimumsnorm for antall lærere per elev, og dette har regjeringspartiene og Venstre måttet svelge for å få enighet om neste års statsbudsjett. Normen skal riktignok innføres gradvis, men målet er klart.

Du kan også følge de daglige kommentarene på Twitter.

Det er klokelig lagt inn noen forutsetninger. Normen skal evalueres underveis og sees i sammenheng med tiltak for å rekruttere et tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere. Det hører nemlig med til historien at nærmere 4.000 av 67.400 lærere i grunnskolen mangler den formelle kompetansen. De siste årene har andelen uten kompetanse økt.

Samtidig er det er faktum at 40.000 lærerutdannede ikke lenger jobber som lærer. På toppen av dette har regjeringen gjort nåløyet trangere ved blant annet å innføre krav om karakteren fire i matte for å komme inn på lærerstudiet. KrF og Venstre har dessverre bidratt til at dette kravet blir stående.

Utdanningsforbundets Steffen Handal jubler over at det nå blir innført en minstenorm. Kommunenes interesseorganisasjon, KS, er ditto mer skuffet. KS poengterer at kommunenes valgfrihet blir svekket med statlig overstyring. De som har skoen på vet best hvor den trykker.

Kommunene blir pålagt en norm for lærertetthet på skolenivå. Den nye reformen skal sikre maksimalt 15 elever per lærer i småskolen og 20 elever på de øverste trinnene fra høsten 2019. KS mener at reformen vil koste to milliarder kroner i året, og hevder at 3.000 nye lærere ikke finnes. Dermed settes kommunene i klemme, for det er jo statens ansvar å utdanne flere og planer for dette eksisterer ikke.

En norm for lærertetthet etter KrFs oppskrift vil heller ikke treffe problemene der de er størst. Kunnskapsdepartementets beregninger viser at 170 av landets kommuner ikke vil få midler til nye lærere ved innføring av en norm på skolenivå. KrF har riktignok fått med en passus om at ingen kommuner skal komme tapende ut, men det synes likevel klart at brorparten av pengene vil gå til de største bykommunene.

En norm for lærertetthet etter KrFs oppskrift vil heller ikke treffe problemene der de er størst.

Normen for lærertetthet burde ha vært klarere utredet, ikke bare godtatt over bordet en sen nattetime i budsjettforhandlingene. Normen i seg selv skaper nemlig ikke en eneste ny lærer. Når skal hestehandlende politikere lære?


Artikkeltags