Nei til stemmerett for 16-åringer

16-åringer bør ikke få lov til å stemme, mener vår kommentator.

16-åringer bør ikke få lov til å stemme, mener vår kommentator. Foto:

Man bør være myndig for å kunne stemme ved valg i Norge.

DEL

KOMMENTARI kjølvannet av årets skolevalg er det interessant å drøfte spørsmålet om aldersgrensen for å stemme bør senkes fra 18 til 16 år. Flere partier går inn for en slik endring, men de største partiene sier nei.

I kommunevalget for to år siden deltok 20 kommuner i et forsøk med stemmerett for 16- og 17-åringer. Et tilsvarende forsøk ble gjennomført i 2011. Forskere ved Institutt for samfunnsforskning har vurdert forsøkene og konkludert med at det finnes gode grunner for å gi unge stemmerett.

Du kan også følge de daglige kommentarene på Twitter.

«Foruten å styrke de unges kunnskap om politikk og demokrati, er det viktig å gi alle unge de samme forutsetningene til å si sin mening og delta i lokaldemokratiet», heter det i rapporten fra forskerne. Valgdeltakelsen for de yngste velgernes del var ifølge valgforsker Johannes Bergh overraskende høy. Han mener at de som frykter negative konsekvenser av å gi så unge stemmerett, ikke har så mye å frykte. På den annen side kan de som håper på positive endringer «godt dempe sine forhåpninger».

Det er imidlertid grunn til å merke seg at de unge forsøksvelgerne fra 2011 ikke hadde høyere valgdeltakelse ved stortingsvalget to år senere enn sine jevnaldrende som ikke var med i forsøket. På denne bakgrunn er det ikke noe som taler for at senket stemmerettsalder vil ha positiv effekt på valgdeltakelsen på lang sikt.

Det er all grunn til å glede seg over det ungdommelige samfunnsengasjementet som vi ser i forbindelse med skolevalgene. Men vi kan fort gjøre 16- og 17-åringene en bjørnetjeneste ved å gi dem stemmerett. I stedet kan de med fordel engasjere seg i ungdomspartier og andre frivillige organisasjoner. Det finnes mange måter å uttrykke seg politisk og være samfunnsengasjert. Utfordringen er i første rekke å få flere av dagens førstegangsvelgere til å møte opp i valglokalene.

Dersom man har stemmerett, bør man også være valgbar.

I  1978  ble det innført stemmerett for dem som var 18 år og eldre. Også den gang var det debatt og skepsis mot å sende grensen fra 20 til 18. Dagens unge er jevnt over godt modne til å kunne delta ved et stortingsvalg. De har fullført grunnskole, er gamle nok til å betale skatt og kan bli fengslet dersom de bryter loven. På den annen side ser flere argumenter som taler mot å senke stemmerettsalderen ved stortingsvalg. Dersom man har stemmerett, bør man også være valgbar. Det dreier seg om å ta ansvar for sine handlinger. Og da bør man også være myndig. Begge disse grensene går i dag ved 18 år, og det ingen av dagens stortingspartier som går inn for å senke myndighetsalderen.

Derfor bør vi beholde grensen for stemmerett ved 18 år. Ungdom skal få lov å være ungdom. De blir tidsnok voksne.

Artikkeltags