Posten i endring

Post i butikk er et eksempel på de store omstillingene i Posten.

Post i butikk er et eksempel på de store omstillingene i Posten. Foto:

De siste 20 årene har Posten forandret seg mer enn de 350 første. Nye og enda mer dramatiske omstillinger venter.

DEL

– Hvor dette ender og hvor fort det går, vet ingen i dag. Men retningen er åpenbar, sier Postens konsernsjef Tone Wille i en bok som beskriver de store endringene Posten har vært gjennom siden årtusenskiftet. Internetts inntreden har naturlig nok ført til at vi sender stadig færre tradisjonelle brev i papirkonvolutter.

KOMMENTARNå er det slutt på postombæring på lørdager, men dette er bare begynnelsen på en utvikling i retning av færre dager med post i postkassa. Tone Wille er klar på at det blir «vanskelig å forsvare postombæring fem dager i uka særlig lenge». Danskene legger om til postgang bare én dag i uka fra nyttår, og Wille tror at også Norge kan komme til å ende med at posten bringes ut ukentlig. I boken skisserer sjefen i Posten en naturlig mellomløsning på veien dit. Det vil innebære postomdeling annenhver dag, altså mandag, onsdag og fredag den ene uka og tirsdag pluss torsdag neste uke.

Du kan også følge de daglige kommentarene på Twitter.

Bakgrunnen er som nevnt det klare faktum at det sendes stadig færre brev. De siste årene har volumet med brev falt mellom fem og syv prosent. Nå antyder Posten et videre fall på 10–12 prosent årlig. Postens prognoser peker mot 300–400 millioner brev i 2020, altså det halve av dagens nivå. Om to år vil hver av oss få bare tre brev i uka. Den viktigste årsaken til det videre fallet i brevvolumene er at en rekke store kunder av Postens tjenester har gått over til såkalt «digitalt førstevalg». Paradoksalt nok er staten en av disse kundene.

Omstillingene i Posten er et foregangseksempel på hvordan omstilling i større bedrifter bør skje. Her har det vært lagt til rette for gode interne prosesser og et fruktbart samarbeid mellom tillitsvalgte i Fagforbundet Postkom og i ledelsen i selskapet. For tjue år siden var det over 30.000 ansatte i Posten. Nå er det under 18.000 igjen. Mange enkeltskjebner skjuler seg bak disse tallene, men prosessene har gått uten de store konfliktene. Det store grepet var å erstatte mange postkontorer med postskranker i butikker landet rundt.

Internett har også en oppside for Posten. Vi handler nemlig stadig mer på nett, og disse pakkene skal fram til oss. Den utfordringen har Postens selskap Bring tatt, og her ligger det muligheter for nye forretningsmodeller som vi nå bare kan skimte konturene av. Selvkjørende postautomat er en slik tanke.

Omstillingene i Posten er et foregangseksempel på hvordan omstilling i større bedrifter bør skje.

Men så er det også opp til politikerne å tenke nye tanker. Postombæring, om så bare én dag i uka, vil koste. Staten må ta sin del av denne regningen over skatteseddelen. Vi må fortsatt ha et likeverdig posttilbud til lik pris over hele landet. Bare staten kan sikre det.

Artikkeltags