Problematisk hestehandel

Statsminister Erna Solberg forsvarte kompetansekravene overfor lærerne da hun svarte for seg i Stortingets spørretime onsdag.

Statsminister Erna Solberg forsvarte kompetansekravene overfor lærerne da hun svarte for seg i Stortingets spørretime onsdag. Foto:

De skjerpede kravene til kompetanse hos landets lærere skal fortsatt gjelde med tilbakevirkende kraft. KrF sikrer nemlig regjeringen ryggdekning selv om partiet er mot denne ordningen.

DEL

KOMMENTARÅrsaken er avtalen om statsbudsjettet for 2018. Her fikk KrF gjennomslag for at det skal innføres en norm for antall lærere i skolen. Motstykket er at KrF må støtte regjeringens kompetansekrav for lærere. Det gjelder både ordningen som åpner for såkalt avskilting av lærere og at det skal stilles krav om karakter fire i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen.

Det hører med til historien at Arbeiderpartiet har snudd i disse to spørsmålene, og at det derfor er flertall på Stortinget for å reversere regjeringens politikk. Men slik går det ikke, for her er KrF bundet til masta ut denne stortingsperioden. Det var i 2015 at Stortinget vedtok de nye kompetansekravene i norsk, engelsk og matematikk. Kravene skal gjelde samtlige lærere, uavhengig av når de ble utdannet.

Du kan også følge de daglige kommentarene på Twitter.

Denne saken har to sider. Det er viktig for elevenes læringsutbytte å ha lærere med god faglig kompetanse i fagene som det undervises i. På den annen side må det tillegges vekt at lærere naturlig nok skaffer seg realkompetanse gjennom sin praksis. De nye reglene for kompetanse synes å ha blitt en stigmatiserende tvangstrøye. For å sette dette spørsmålet i et større perspektiv, bør det nevnes at det er krav om etterutdanning i en rekke yrker. Advokater, yrkessjåfører, tannleger, revisorer og regnskapsførere er eksempler på slike yrker.

Dagens tre regjeringspartier er negative til en statlig norm for minimum antall lærere. Det vil jo svekke det lokale selvstyret og er derfor en vettug innvending. Det er lokalpolitikerne som bør stilles til ansvar for om skole prioriteres eller ikke. Det er i første rekke de største bykommunene som vil nyte godt av lærernormen, mens for eksempel skolene i Finnmark synes å bli de store taperne.

KrF vant likevel fram med lærernorm i fjorårets budsjettbehandling og fikk applaus fra lærerorganisasjonene. Men medaljen hadde også en bakside som lærerne misliker kanskje enda mer. Kompetansekravene skal fortsatt ha tilbakevirkende kraft, og potensielt nye lærere må ha fire i matte.

Det er mange lærere som mangler den formelle kompetansen. Over 27.000 lærere er i denne kategorien. Det blir stadig flere såkalt ukvalifiserte lærere. Halvparten av skolene har en eller flere midlertidig ansatte lærere. Prisverdig satses det storstilt på etter- og videreutdanning av lærere, men her er det fortsatt langt fram.

Det er mange lærere som mangler den formelle kompetansen.


Problemet er imidlertid hestehandelen mellom KrF og regjeringen. Kombinasjonen av lærernorm og stivbeinte kompetansekrav slår dobbelt ut i negativ retning. Lærermangelen blir enda større.

Artikkeltags